Hiawatha tar trikken

28. juni 2004:
28. juni var første ordinære driftsdag for den nye sporveien i Minneapolis.

En av de nye Bombardier-vognene krysser sporveisbroen over highway 62 og 66 (Foto: Hiawatha Project Office)
Sist helg var ble det kjørt gratis, og 88.000 beboere i tvillingbyene Minneapolis og St. Paul benyttet sjansen til en tur med sporvogner, for første gang på temmelig nøyaktig 50 år.
Fordums storhet
Som alle andre større amerikanske byer, hadde også tvillingbyene et meget stort sporveisnett før annen verdenskrig. På det meste kunne man reise på 838 kilometer skinnegang, og det ble fraktet 238 millioner reisende i året. I 1949 ble imidlertid sporveisselskapet kjøpt opp av bilvennlige krefter, og allerede fem år etter, den 19. juni 1954, var det slutt.
Det spares ikke på pengene når amerikanerne bygger sporvei. Buegangene på denne trikkeholdeplassen har dekorasjoner inspirert bl.a. av norske strikkemønstre. En annen holdeplass er dekorert med en hestesko; ' The Norwegian Good Luck Symbol', dels på grunn av innspill fra Sekretariatet for bytrafikk! (Foto: Øistein Øisjøfoss)
Sterke motkrefter - lang kamp
Det er takket være stadig sterkere motkrefter til den amerikanske bilindustrien at trikken har kommet tilbake. I 1966 ble organisasjonen "HELP" - Highways Eliminate Lakes and Parks - etablert, og på 70-tallet kom idéen om at Hiawathe Avenue kunne brukes som trikketrasé. Men det skulle ta 15 år med offentlige utredninger før gaten ble regulert til sporveisformål. Men i 1985 år forbød Minnesotas lovgivere bruk av skattepenger til planlegging av skinnegående transport. Forbudstiden varte i to år.
I oktober 2000 var detaljprosjekteringen ferdig, og den 17. januar 2001 begynte anleggsarbeidene på en 18,6 kilometer lange sporveisstrekning. Anleggskostnadene var budsjettert til omlag 716 millioner dollar, hvorav halvparten skulle komme fra den føderale kassen. Ved driftsstart står det imidlertid klart at budsjettet er overskredet. Driftskostnadene har også økt underveis, og er nå budsettert til 16,5 millioner dollar pr år.
Ill: Metro TransitReservert trasé
I sentrum kjører trikken på eget, reservert spor midt i gata. Utenfor sentrum går trikken på egen trase, med tilsammen 21 planoverganger. I sentrum er høyeste tillate hastighet 40 km/t; utenfor opptil 90 km/t. Utenfor sentrum er linjen signalregulert, og trafikkleder har full oversikt over alle vognbevegelser.
Ved oppstart var 15 vogner levert fra produsenten Bombardier, hvorav 14 var i drift. To tredjedeler av traséen er i bruk, ved juletider skal den siste tredjedelen til verdens største kjøpesenter - Mall of America - stå klar. Når hele anlegget er i drift vil vognparken være på 24 vogner. Hver vogn har 66 sitteplasser og 190 plasser totalt. Infrastrukturen er som for trikken i Oslo: 750 volt likestrøm og 1435 mm sporvidde.
Nesten 20.000 om dagen
Når hele strekningen står ferdig kommer togene til å gå så ofte som hvert 7,5 minutt i rushtidene og i halvtimesrute tidlig morgen og kveld. Øvrig tid skal det kjøres kvartersrute. I en by der busstilbudet er dårlig, uoversiktlig og nok må kunne sies å være for "spesielt interesserte", er dette en formidabel forbedring.
Operatøren Metro Transit regner med at 19.500 reisende vil bruke systemet hver hverdag i 2005. Takstene er tidsdifferensiert, prisen er normalt 1,25 dollar, men stiger til 1,75 dollar i rushtidene.
Sekretariatet for bytrafikk gratulerer tvillingbyene med trikkens tilbakekomst, og uttrykker ønske om at utvidelsesplaner kan forlate tegnebrettet og realiseres, slik at man igjen kan få et sporveissystem.
Det nyttet, George! George Isaacs kjempet for light rail i mer enn 30 år - og vant. (Foto: Øistein Øisjøfoss)Gratulerer, George!
Og til slutt: Spesielt gratulerer vi den 81-årige elektroingeniøren George Isaacs, som har drevet lobbyvirksomhet for sporveien i mer enn 30 år. Godt jobba, George!

Mer informasjon om kollektivtrafikk i Minneapolis og St.Paul finner du her.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar