Ingen tro på Tore Kåss

Tore Kåss vil ikke ha T-bane til Kolsås. (Foto: H. Sartz)8. juli 2004:
Asker og Bærum Budstikke har 7. juli et intervju med Sporveiens plandirektør Tore Kåss, der Kåss uttaler at han ikke tror på en T-baneløsning til Kolsås.
Men hvorfor skal vi tro på Tore Kåss?
Kåss er nemlig mannen vi i stor grad kan takke for Kolsåsbanens skandaløse og midlertidige nedleggelse, og ditto skjebne for Kjelsåstrikken. Hadde det vært opp til Sporveiens plandirektør, ville ingen av disse linjene gjenoppstått i år, og vi ville heller ikke hatt Homansby- eller Briskebytrikken i Oslo. Sekretariatet for bytrafikk har de siste to årene gjentatte ganger påvist hvordan Sporveien har presentert gale regnestykker og fakta for å dokumentere nedleggelser.

Kåss mener at passasjergrunnlaget på Kolsåsbanen er så svakt at det ikke er mulig å kombinere banen med en av de østgående T-banelinjene i Oslo. Dette er feil. I dag kjøres det trevognstog Bergkrystallen-Bekkestua. Å forlenge disse til firevognstog byr på få utfordringer, bortsett fra at T-banen i Oslo lider av kronisk vognmangel på grunn av at store deler av vognparken til enhver tid befinner seg på verksted. Dersom man i en overgangsperiode låser av den bakerste av disse vognene på strekningen Montebello - Bekkestua (Kolsås), vil løsningen heller ikke kreve umiddelbare plattformforlengelser vest for Montebello, selv om dette selvfølgelig må gjøres på sikt. Når T-banen om kort tid mottar 99 nye vogner, er 42 av disse gjennom Oslopakke2-avtalen forutsatt brukt til å utvide vognparken. Dermed vil man kunne frigjøre vogner til bruk på strekningen Bergkrystallen - Bekkestua - Kolsås - Rykkinn. Kåss forbigår i intervjuet elegant det faktum at det forutsettes en forlengelse av banen fra Kolsås til Rykkinn. Passasjergrunnlaget på Rykkinn vil utligne skjevheten i passasjergrunnlaget mellom vest og øst.

En bruk av firevognstog på strekningen forutsetter ikke ombygging til full T-banedrift med strømskinne vest for Montebello, noe som kan bidra til å holde anleggskostnadene nede. Den viktigste jobben som må gjøres, er uavhengig av driftsform: Masseutskifting og ny skinnegang, Signal- og sikringsanlegget er innkjøpt og ligger lagret i containere. Årsaken til at det aldri har kommet på plass skyldes den usikkerhet om banens fremtid Sporveiens plandirektør har vært med på å skape. At driftsartene trikk og T-bane ikke skal kunne dele spor på Kolsåsbanen er også vanskelig å forstå, all den tid sporvidden er den samme, og at tilsvarende kombinasjoner gjøres andre steder i verden. Kåss er en uttalt forkjemper for såkalt kombibanedrift etter Karlsruhe-modellen, der trikker kjøres både som gatesporvei og på det nasjonale jernbanenettet.

En idé Kåss tidligere har omtalt med entusiasme, er å avgrene Kolsåsbanen fra Lysakerelven til Lysaker, slik at man kan få en overgangsstasjon mellom inkompatible driftsarter, blant annet automatbanen til Fornebu. Byggingen av denne banestumpen er estimert til minst 750 millioner kroner. I et slikt perspektiv er meterprisen på investeringene som må gjøres på Kolsåsbanen relativt hyggelige. Man må også ta driftskostnadene med i beregningene. Trikkedrift vil kreve 3-400 millioner kroner til ny vognpark, mens T-banedrift til Kolsås kun krever at man setter inn ett tog til i trafikk.

Sekretariatet for bytrafikk vil ikke bastant konkludere hvorvidt man bør satse på T-bane eller trikkedrift til Kolsås og Rykkinn, men uttrykker glede over at Akershus-politikerne nå vurderer flere alternativer. Det viktigste er at man kommer frem til gode løsninger for befolkning og miljø. Vi tillater oss å tvile på om det da er Sporveiens planstab man bør lytte til.

Les oppslag om saken i Asker og Bærums Budstikke 7. juli 2004

Første spadestikk for Kjelsåstrikken

1. juli 2004:Torsdag 1. juli fyller Oslotrikken ett år som eget selskap. Feiringen skjedde med en markering i Grefsen vognhall med innbudte gjester og ansatte til stede. Men den viktigste symbolhandlingen skjedde på Disen.
Den første skinnebiten er på plass! Kjelsåstrikken ruller igjen 22. november. (Foto: HP Lyshaug)
Klokken 10.30 løftet Oslotrikkens direktør Leif Øverland og samferdselskomiteens leder Rune Gerhardsen i fellesskap den første, symbolske skinnebiten på plass i Kjelsåstrikkens trasé i Grefsenveien, rett overfor Disen vendesløyfe. Dette var en viktig symbolhandling for Kjelsåsfolket, og et klart tegn på at det nå går rette veien for trikkedriften i Oslo. Gjenåpningen vil finne sted 22. november i år, på dagen to år etter at trikken kjørte sin siste tur mellom Disen og Kjelsås.

Oslotrikken setter nå igang et forbedringsprogram med 52 punkter, der de reisende hver uke skal få en forbedring av tilbudet.