|
 |
Navarsete gir lite tillitvekkende uttalelser. En glipp? Foto: Bjørn Sigurdsønn/SMK |
Få myter er vanskeligere å få tatt livet av enn den om norske bensinpriser. Til tross for at hele nasjonen, i alle fall nasjonens bilister, synes å være enig om at bensinprisen og avgiftsnivået er høyere enn i resten av Europa, så er faktum temmelig nøyaktig det stikk motsatte. Det er få land som har så billig bensin som Norge – ikke når man begår kardinalfeilen ved å regne på valutakursene direkte – men når man helt korrekt tar kjøpekraften i betraktning. Bensinprisen har i de siste 30 år veket lite fra konsumprisindeksen, mens nivået på kollektivtakster dessverre er økt kraftig. Og så skal man heller ikke glemme at man med nyere biler kan kjøre svært mye lenger for den samme mengden bensin. Bilbruk er blitt billigere, med uheldige konsekvenser for samfunnet.
Skaper problemer
Visst vil det være en håndsrekning for familier med dårlig økonomi, og folk i distriktene som er avhengig av bilen, å senke bensinprisen. På kort sikt. Og for noen veldig få. Men for folk flest betyr senket bensinpris at man kjører oftere, at man kjører lenger, at flere kjører, at flere kjøper biler som bruker mer bensin. Lavere bensinpris løser ikke problemer. Lavere bensinpris er med på å skape dem. Det finnes andre måter å hjelpe familier med dårlig økonomi og folk i distriktene.
Storbyer og Sogn og Fjordane
Liv Signe Navarsetes bekymring for høye bensinpriser må ses i sammenheng med hennes bakgrunn og erfaring som Senterpartiets stortingsrepresentant fra Sogn og Fjordane. Sekretariatet for bytrafikk er kjent med at samferdsel er noe mer enn kollektivtransport i byene, og at distriktene opplever høye transportkostnader og dårlige veier som et problem. Vi er overbevist om at Navarsete vil ivareta disse interessene. At også programforpliktede oppgaver, og videreføring av forrige regjerings kollektivprosjekter følges opp, tar vi som en selvfølge. Men at samferdselsministeren vil komme til å være en pådriver og gjøre noe mer enn det selvfølgelige med storbyproblemene, se det er vi slett ikke helt overbevist om.
Lite ambisiøs
I en valgkampduell uttalte Navarsete at hun ikke ønsker øremerkede midler til kollektivtransporten, men større rammebevilgninger til samferdsel. Det kunne jo gagne kollektivtransporten, men erfaringene viser noe annet. På spørsmål om hun er for eller mot begrensning av biltrafikken, svarte hun at man kan sette begrensninger dersom kollektivtilbudet blir godt nok. Slike forbehold hører vi ofte fra menigmann. Fra en politiker med fremtid som samferdselsminister hadde vi ønsket å høre noe atskillig mer ambisiøst.
Regjeringserklæringen vekker forventninger
Selv om vi skulle stille oss kritisk til samferdselsministerens hittidige uttalelser, stiller vi store forventninger til den rød-grønne regjeringens politikk på kollektivtransportområdet. Fra regjeringserklæringens avsnitt om kollektivtransport henter vi:
”En framtidsrettet samferdselspolitikk innebærer økt satsing på kollektive transportløsinger for både mennesker og gods. I byer og bynære områder må kollektivtrafikken bli et reelt alternativ til bruk av privatbil og en sentral del av transportsystemet.”
Her velger vi å ta den nye regjeringen på ordet. Økt satsing betyr nettopp det, økt, i motsetning til en ”videreføring av satsingen”, slik mang en politiker gjerne uttrykker seg. ”Et reelt alternativ til bruk av privatbil” må tolkes dit hen at kollektivtransporten skal gis fordeler den i dag ikke har, slik at den blir konkurransedyktig på fremkommelighet, hastighet, pris og komfort. Vi vet det kan være en utfordring, og vi håper det er en utfordring Liv Signe Navarsete vil ta på alvor.
