Kjelsåstrikken i kjømda. Hvordan blir rutetilbudet?

Arbeidene med Kjelsåbanen er igang (Foto: HP Lyshaug)27. august 2004:
Arbeidene på Kjelsåstrikkens trasé er i gang.
Busslinje 55 har snaut 3 måneder igjen av sin korte karriere (Foto: HP Lyshaug)
Snart kommer Kjelsåstrikken tilbake. Det synlige beviset er traséen mellom Glads vei og Disen, som i disse dager rives for å gi plass for nye skinner. Drøyt 500 meter skinnegang skal fornyes på denne strekningen, for øvrig er det kun mindre arbeider som utføres for å få trikken på skinnene igjen.

Det det nå knytter seg spenning til er hvilket rutetilbud Sporveien vil tilby brukerene av Kjelsåstrikken. Selv om to års busskjøring har minket kollektivandelen på Kjelsås vesentlig, vil et frekvent rutetilbud kunne bringe markedsandelen opp mot tidligere høyder.
Imidlertid er det tegn som tyder på at Byrådet, trolig godt foret med "fakta" av AS Oslo Sporveier, kun ønsker én linje med kvartersfrekvens til Kjelsås. Dette vil i såfall representere det dårligste tilbudet til Kjelsås på et halvt hundre år.

Så langt ruteplanleggingen har kommet, ser det ut til at det kan bli to linjer til Kjelsås; linjene 11 og 12. Linje 11 vil da bli en heldøgnslinje, mens linje 12 forlenges fra Disen til Kjelsås de tider av døgnet dette kan gjøres uten å sette flere vogner inn i ruta. Årsaken til at dette lar seg gjøre, er at linje 12 ellers ville få en svært lang ventetid - "reguleringstid" på sporveisjargon - på Disen, og at det naturlig nok ville oppfattes ganske så provoserende av Kjelsåsbeboerne. Opplegget har imidlertid en stor svakhet, da linje 12 ikke vil kunne trafikkere Kjelsås i ettermiddagsrushet mellom 14.00 og 18.00, kanskje i det tidspunktet vognene behøves som mest. Ingenting er imidlertid avgjort ennå.

Opposisjonspolitikerne er imidlertid oppmerksom på hva som kan skje, og SV-politiker Hans-Petter Aas har bedt byrådet orientere om hvilket rutetilbud man ser for seg.

Flere busser til Groruddalen!

Flere busser til Groruddølene er en mulighet (Foto: HP Lyshaug)27. august 2004:
Fullstappede busser er tilbudet til frustrerte reisende mens Grorudbanen står. Trikkelinje 15 kan frigjøre kapasitet til erstatningsbussene.
Enkle tiltak kan bedre busskapasiteten for Groruddølene (Foto: HP Lyshaug)
I trekvart år, siden 19. februar i år, har trikkelinje 15 vært innstilt. Linjen trafikkerte strekningen Majorstuen - Frogner - Aker brygge - Trondheimsveien - Carl Berner - Disen (Kjelsås). Sporveisledelsen har hevdet at det ikke har vært behov for denne linjen i Trondheimsveien, samtidig som man har pøst på med busser i det man har kalt linje 31X i samme trasé, til og med med samme avgangstider som linje 15. Observasjoner gjort av Sekretariatet for bytrafikk indikerer at majoriteten av de reisende med 31X er tidligere trikkepassasjerer, det vil si personer som går av bussen før Sinsenkrysset.

Etter at Grorudbanen ble sperret av ras tidligere i år har banens passasjerer vært henvist til erstatningsbusser fra Tøyen mot Grorud og Vestli. Totalt 16 leddbusser skal nå gjøre samme arbeid som Grorudbanen, hvilket kapasitetsmessig er en tilnærmet umulig oppgave. Sporveien har imidlertid ikke vist imponerende improvisasjonsevne når det gjelder å tilby de reisende erstatningstilbud.

Busskapasiteten kan nemlig bedres ved å frigjøre vogner og sjåfører fra busslinje 31X. Dette kan gjøres ved å gjenopprette trikkelinje 15. Oslotrikken har for tiden ledig kapasitet både når det gjelder vogner og mannskap, i motsetning til anstrengte busskapasiteten.

Arbeidene på Kolsåsbanen er i gang

Det nærmer seg gjenåpning av Kolsåsbanen (Foto: HP Lyshaug)17. august 2004:Oslo T-banedrift varsler at arbeidene med opprusting av Kolsåsbanen vest for Bekkestua starter i dag, 17. august. Arbeidene skal etter planen vare til 1. november.
Vi gleder oss!

Sporvogn som olympisk gren

Fullføring av trikkenettet ble en olympisk øvelse for Athen (Foto: Arne Sommer)5. august 2004:
19. juli meldte Athen seg på en stadig voksende rekke av trikkebyer i Europa.
Det nye trikkenettet er nå på 26 kilometer og har 47 holdeplasser. Linjen forbinder sentrumsområdet med de sydlige forstedene Faliron og Glyfada. Linjen trafikkeres døgnet rundt, og prognosene tilsier 80.000 reisende i døgnet. Det er 44 år siden Athen sist hadde skinnegående kollektivtrafikk i gatene. Et stadig mer dramatisk trafikkaos har banet vei for trikken, samtidig som byen med omlag fem millioner innbyggere også har bygget t-bane.
Tilbakeblikk
Etter andre verdenskrig var kollektivtrafikken i Athen - som nær sagt alt annet - i ruiner. Buss- og drosjetilbudet var utradert, trikkenettet var nedslitt, i likhet med jernbanen mellom Athen og havnebyen Pireus. Det mest forutsigbare transportmidlet var apostlenes hester.
For å avhjelpe situasjonen inviterte myndighetene private operatører til å starte opp bussdrift, noe som i løpet av få år førte til en intens krangel mellom operatørene om å få kjøre de mest lukrative rutene. Dette var en uholdbar situasjon, som førte til opprettelsen av et offentlig koordinerende organ - KTEL - for bussdriften. I tråd med tidsånden ble det ikke satset på trikken, og i 1961 var så godt som alle trikkelinjer i Athen og Pireus erstattet av diesel- og trolleybusser. En forstadsbane holdt det gående i Pireus helt til 1977, før også denne ble bussifisert.
I løpet av 70-årene var det opplagt at noe måtte gjøres med Athens trafikkbilde. Bussene kunne ikke ta unna for trafikken, og var dessuten fanget i en stadig økende skare av privatbiler. Fra 1965 til 1983 falt antall passasjerer fra 973 til 510 millioner. Kollektivtrafikken var blitt redusert til et ineffektiv og lite attraktivt tilbud for befolkningen.
Det første steget for å bedre kvaliteten var nasjonalisering av de private kollektivselskapene. Kollektivtrafikken ble samlet i selskapene ILPAP  for trolleybussdrift, ISAP for trikk og forstadsbane, samt EAS som busselskap. Frem til 1985 hadde ISAP også ansvaret for planlegging og prosjektering av den kommende t-banen. Fra 1991 er det Attiko Metro som har hatt ansvaret.
Athens andre T-banenett åpnet i 2000. To linjer er i drift, og frakter daglig 550.000 reisende. I følge driftsselskapets egne beregninger har t-banen bidratt til å fjerne 70.000 privatbiler fra Athens overfylte gater. Nettet er kun på 17 kilometer, men vil i løpet av nær fremtid utvides i alle retninger med totalt 14 kilometer. I tillegg reiser daglig 415.000 passasjerer med metroen mellom Athen og Pireus. Linjen er Athens eldste form for kollektivtrafikk, med mer enn 130 års historie.
Athens bussnett består av omlag 300 linjer der 1800 busser kjører 13.500 daglige avganger med 1.300.000 passasjerer. I tillegg kommer 21 trolleybusslinjer med 400 kjøretøyer og 220.000 reisende pr dag.
Grekerne ønsker trikken velkommen (Foto: Tramsa)
Trikken
Gate før og etter trikk. (Illustrasjon: Tramsa)Operativselskapet Tramsa fremhever kompatiblitet med fotgjengere og byestetikk blant årsakene til å velge trikk fremfor andre transportalternativer. Trikken kjører på egen trasé og har signalprioritering i kryss. Vognparken er levert av italienske Ansaldo, og er i slekt med vognene som snart skal leveres til Göteborg, og som i et drøyt år har vært i drift i Milano.
I følge mediene har trikken fått en overstrømmende velkomst i den greske hovedstaden. Folk har strømmet til vognene, men systemet har slitt med enkelte barnesykdommer. I løpet av de første tre driftstimene ble det i følge driftsselskapet transportert 20.000 passasjerer. Problemene i oppstarten kan i stor grad relateres til kort innkjøringsperiode. Det har vært knyttet stort press og mye prestisje til å få trikker og skinnegang operativt innen Olympiaden går av stabelen mellom 13. og 29. august. Trikken vil spille en viktig rolle i å bringe publikum mellom de ulike OL-Vognhallen ligger på et gammelt flyfelt (Foto: Arne Sommer)anleggene, men det var lenge usikkert hvorvidt man ville bli klare til denne tiden. I følge myndighetene skyldes store deler av forsinkelsene juridiske kalamiteter med lokale grunneiere. Det har også vært beskyldninger om dårlig ledelse, og store deler av organisasjonen ble derfor skiftet ut mot slutten av prosjektet, samtidig som anleggsarbeidene har pågått døgnet rundt.
De nye vognene er levert av Ansaldo, og har likhetstrekk med vognene som snart kommer til Göteborg (Foto: Arne Sommer)
Lenke til Athen-trikkens vevside
Lenke til Athen-metroens vevside

Strupetak på feilparkeringene

Slipp trikken fram! (Foto: HP Lyshaug)4. august 2004:Nå skal det bli dyrere å sperre trikken med feilparkert bil. Sekretariatet for bytrafikk applauderer, og påpeker at et viktig skritt er tatt på veien mot en mer attraktiv kollektivtrafikk.
Feilparkering er et stort problem for Oslo-trikken. Men problemet kan løses. (Foto: HP Lyshaug)
Man sitter på trikken og er underveis til sin reises mål da vognen plutselig bremser ned og stanser utenom holdeplass. Trikken blir hindret, og kommer ikke videre. Årsaken? En feilparkert bil. Trikkeføreren tilkaller hjelpemannskap, men passasjerene blir pent nødt til å sitte og vente til hindret er fjernet. Med mindre de da tar bena fatt.

Velkjent scenario? Dessverre er ikke situasjonen så uvanlig. I 2004 - ved inngangen av juli måned - var trikken blitt hindret av hele 289 feilparkerte biler. Heldigvis ser det ut til at stemningen kan snu seg. Nå foreslår Arbeiderpartiets Rune Gerhardsen, leder i bystyrets samferdselskomité, at en feilparkering som sperrer trikken kan koste dyrt. Gerhardsen får støtte fra Oslotrikken, som mere enn gjerne ser at vi lærer av vår nabo-trikkeby Gøteborg. Gøteborgs system, som går ut på at føreren av den feilparkerte bilen blir bøtelagt i tillegg til å få regningen for alle utgifter sporveisselskapet får i forbindelse med borttauing, har vist seg svært vellykket, og antallet feilparkeringer er gått ned. Samme system ønskes nå innført i Oslo. Traséene over Briskeby (Inkognitogaten), Grünerløkka og Thereses gate er spesielt utsatt. Når en feilparkering inntreffer, forsinkes ofte berørte avgang så mye at neste avgang tar den igjen. I tillegg til punktligheten svekkes også brukervennligheten overfor passasjerene, som må sitte og vente på at en oftest tom bil må fjernes.

Sekretariatet for Bytrafikk ønsker forslaget om dyrere feilparkering hjertelig velkommen. At en trikk med opptil 137 passasjerer skal sperres og forsinkes av en bil med under ti sitteplasser er en særdeles uønsket, lite gunstig og nærmest latterlig situasjon. Skal vi ha et attraktivt og velfungerende kollektivsystem, må trafikken flyte godt og hindringer fjernes. Vi vil påpeke at trikken ikke behøver å gå på egen trasé overalt for å være effektiv og sikret mot hindringer. Trikken kan utmerket godt gå i gateplan og i blandet trafikk, sålenge man legger til rette for at hverken parkerte biler, biler i trafikk eller rødt lys i veikryss får stanse trikken. Med innskjerpede forhold for feilparkerte biler håper Sekretariatet for Bytrafikk at vi nå ser løsningen på et nesten klassisk problem for trikkedriften og at en tid med en raskere, mere attraktiv trikk er i støpeskjeen.

Vi gleder oss.