Polyteknisk forening 4. mars: Fakta og fiksjon om Oslo-trikken

PFs Samferdselsgruppe og Bolig- og byplangruppe inviterer til debattmøte i Håndverkeren klokken 19.30. Sekretariatet for bytrafikk er blant innlederne.

Dette skriver PF i sin invitasjon: "Trikken er for mange et samlende symbol på menneskelighet, estetikk, trivsel og storbyfølelse. Samtidig sies den å være et pengesluk uten sidestykke, og har i dag dårligere fremkommelighet enn for 20 år siden. Oslo Sporveier har arbeidet frem en strategi for samspillet mellom de ulike kollektivmidlene; buss, metro og trikk, - men strategien er ikke salgbar overfor brukerne.

Innledere: Plandirektør i Oslo Sporveier Tore Kåss, og Hans-Petter Lyshaug, Sekretariatet for bytrafikk."

Sekretariatet for bytrafikk vil oppfordre flest mulig til å stille opp og debattere trikkens fremtid. Møtet holdes i Håndverkeren i Rosenkrantz gate 7 i Oslo, og møtet starter klokken 19.30.

Se også www.polyteknisk.no

Stadig flere reiste med trikk i 2002

18. februar 2003: Når tre millioner færre reiser med T-bane og buss, hvorfor forteller da ikke sporveisdirektøren om en driftsart med nær 14 prosent vekst?

162 millioner reiser ble foretatt med T-bane, buss og trikk i fjor, tre millioner færre enn året før. For første gang på mange år peker kurven nedover. I Østlandssendingen mandag 17. januar antydet Sporveiens administrerende direktør Trond Bjørgan at det er de lave bensinprisene som har skylden.

Det er sant at bensinprisene har ikke utviklet seg i takt med kollektivtakstene de siste tjue åra. Det har blitt stadig billigere å kjøre bil. Men i samme Østlandssending avviser TØI Sporveiens forklaring. Fjoråret kunne ikke by på plutselige hopp i antall passeringer i bomringen. Hva er da årsaken til nedgangen?

Ryggproblemer

Sporveien ynder å presentere T-banen som kollektivtrafikkens ryggrad. Nå ligger kollektivsystemet med brukken rygg, et nedslitt T-banesystem som ennå ikke har kommet på fote etter tiår med akselererende vedlikeholdsetterslep. Alle fagre ord om MetrOslo til tross, Oslos T-banesystem vil måtte oppgraderes i stort monn for igjen å bli et presist og pålitelig våpen i kampen om passasjerene. Og selv ikke samferdelsbyråd Hilde Barstads påstand om at 99 nye T-banevogner er på vei hjelper, så lenge den selvsamme Barstad ennå ikke har ytt en krone til å finansiere det planlagte vogninnkjøpet.

Sporveiens mantra for forbedring er for tiden T-baneringen. Når halvparten åpner høsten 2003 skal alt bli så mye bedre. Vi ønsker forbindelsen velkommen, men stiller oss mer skeptisk til at den skal "redde" kollektivtrafikken, så lenge Sporveien for tiden gjør hva den kan for å pådra seg trafikk- og inntektstap andre steder.

Trikken vinner - bare ikke over Sporveien

Da er vi ved trikken igjen. Kjelsåstrikken, som ville være en viktig tilførselsåre for å skaffe T-baneringen passasjerer, har allerede måttet se seg tvangsnedlagt fra Disen og nordover. Nå ligger den der, stiplet av asfalt, og venter på bedre tider, mens Sporveien ødsler mer enn én million kroner i måneden på en erstatningsbuss ingen ønsker og stadig færre benytter. I disse nedleggingstider passer det kanskje sporveisledelsen og byens politiske ledelse dårlig at den eneste driftsarten som faktisk kan vise til positive trafikktall i fjor, det var trikken. Det ble foretatt nesten 14 prosent flere reiser med trikken i fjor enn i forhold til året før. Det burde Sporveien være stolt av, og kommunisere åpent.

Busslinje 37 Helsfyr - Kjelsås burde være en soleklar kandidat for konvertering til trikkedrift - og nærmest garantert ytterligere trafikkvekst. Foto: HP Lyshaug

Sats på sporvogn!

Skal kollektivtrafikken oppnå sitt ambisiøse, men nødvendige mål om å ta fremtidens trafikkvekst, må Sporveien innse at man må satse på en transportform som er effektiv, kapasitetssterk og miljøvennlig - og som folk faktisk vil ha. Da er trikken svaret. Trikkeboomen herjer i Europa og USA, og trafikktallene overstiger de mest optimistiske prognoser. Trikkifiserte busslinjer oppnår 25 - 40% trafikkvekst - så å si over natten.

Er noe slikt urealistisk i Oslo? Slett ikke. Tunge busslinjer som 20 og 37 burde vært skinnelagt for lengst. Hvis Sporveien kan få med seg politikerne på slike investeringer, vil de se at trafikkstatistikken snart vil bli hyggelig lesning.

post@bytrafikk.no

Kjelsåsbanen asfalteres!

15. februar 2003: Det har den senere tid blitt meldt at det foretas asfaltering på og rundt skinnegangen mellom Disen og Sanatoriet holdeplass. Asfalteringen er angivelig utført på oppdrag av Oslo Sporveier for å utbedre huller i veibanen rundt skinnegangen.

Foto: K. Wathne

Senest fredag 14. februar ble det utført slikt arbeid mellom Glads vei og Sanatoriet. Det begynner nå å bli mye asfalt også oppå skinnegangen, også på steder der det strengt tatt ikke har vært nødvendig med slike "reparasjoner".

Det kan derfor være grunn til å tro at noe av arbeidet utføres i den hensikt å gjøre det vanskelig å reetalere trafikken på Kjelsåsbanen, stikk i strid med bydelens eget ønske. Torsdag 6. februar vedtok bydelsutvalget å be byrådet fremskaffe midler til utbedring av banen for å få trikketrafikken i gang igjen. En reetablering av trikketrafikken vil i følge Sporveiens egne beregninger også være økonomisk mer gunstig en erstatingsbusstrafikken, som er dyr, medførerer sikkerhetsrisiko og irritasjon for passasjerne ved omstigning på Disen. Dette har allerede ført til stor trafikknedgang.

Det er derfor grunn for alle som ønsker Kjelsåstrikken tilbake på skinnene, å følge nøye med på hva som skjer på og rundt banen i tiden som kommer. Det er ingen grunn til  at "sniknedleggelelsen" vi var vitne til i november 2002 skal gjøres permanent. Kanskje også samferselsbyråden bør følge med hva som skjer på Kjelsåsbanen: Hilde Barstad var som kjent tidlig ute i fjor høst og meddelte at det ikke var aktuelt å asfaltere noen skinnegang.

post@bytrafikk.no

Bydelsutvalg-flertall for å få trikken tilbake

Torsdag 6. februar 2003 drøftet bydelsutvalget i Bydel Grefsen – Kjelsås hvorvidt man ønsker Kjelsåstrikken tilbake. Flertallet ønsker det.

Ouverturen til bydelsutvalgets debatt kom i ”åpen halvtime”, der det er fritt frem for privatpersoner og organisasjoner å fremføre sine saker overfor bydelsutvalget. Det bør være liten tvil om hva som opptar folk på Kjelsås for tiden. Et overveldende flertall av innleggene dreide seg om trikken, og alle konkluderte med det samme: Trikken må tilbake på skinnene.
Deretter var det bydelsutvalgets tur. Det kom aldri frem noen gode argumenter mot trikken, tvert i mot kom det nok som en overraskelse for de fleste at Kristelig Folkepartis representant, Gunnar Rein Olsen, gikk hen og stemte mot forslaget til vedtak, etter å ha levert flere innlegg og replikker som alle konkluderte med et nølende ”ja” til trikk. Olsen etterlyste en folkeaksjon for Kjelsåstrikken. Dersom det er opp til de fremmøtte på tilhørerbenken, burde det ikke være noen tvil om at folkeaksjonen kommer.

Det lokale partilaget til Høyre er åpenbart splittet i saken, for selv om Høyres representant i miljø-, plan- og samferdselskomiteen gikk inn for vedtaket om trikk, valgte bydelsutvalgets leder, Egil Ihlen fra Høyre, å stemme mot sammen med de to andre Høyre-representantene i bydelsutvalget.

Representantene fra Arbeiderpartiet, SV, Venstre og Fremskrittspartiet stemte for vedtaket, som lyder:

"BU ber byrådet i Oslo om snarest å sørge for at midler blir stilt til rådighet slik at Oslo Sporveier kan fullføre det allerede godt påbegynte arbeidet med opprustning av sporvognsstrekningen Storo - Kjelsås og at Kjelsåstrikken snarest mulig settes i drift igjen."

Sekretariatet for bytrafikk uttrykker overraskelse over at det er mulig å stemme mot et slikt vedtak, ettersom det nå skulle være vel dokumentert at det ikke finnes rasjonelle begrunnelser for å legge ned Kjelsåstrikken, men at en nedleggelse fører til lavere kollektivandel, økt biltrafikk og større miljøproblemer og forverret trafikksikkerhet. Når H- og KrF-representantene stemmer mot, må dette i beste fall skyldes utilstrekkelig informasjon, i verste fall en kynisk og egoistisk holdning til innbyggerne i den bydelen de representerer. Skulle disse representantene påberobe seg manglende informasjon, er de velkommen til å finne den her på

www.bytrafikk.no.
Link til Bydel Kjelsås-Grefsen

Slutt for trikk til Majorstuen?

Sporveisdriften gjennom Stortingsgaten og over Briskeby nedlegges - midlertidig? Trikken over Homansby er vedtatt nedlagt fra 12. april. Trikken i Kirkeveien er innstilt på grunn av anleggsarbeider. Majorstuen vil snart være uten forbindelse med sporvognsnettet!

Stortinget skal bygge nye lokaler ved Wessels plass, med byggestart i løpet av våren 2003. På grunn av byggearbeidene må traséen gjennom Stortingsgaten derfor stenges. I stedet vil alle linjer gå over Aker brygge. Dette medfører i så fall et problem for Oslo Sporveier; hvis det skal kjøres trikk til Majorstuen fra Frogner, må vognene kunne fortsette fra Majorstuen og ned Bogstadveien på grunn av manglende snumuligheter på Majorstuen. Vognene kan ikke fortsette over Briskeby, da vil de igjen møte det stengte sporet på Wessels plass. Og ned over Homansby kan vognene heller ikke kjøre, denne strekningen skal sporveisledelsen nemlig legge ned fra og med 12. april 2003. Stengingen av Wessels plass vil vare til desember 2003, altså rundt 8 måneder.

En midlertidig gjenåpning av linjen over Homansby for å løse situasjonen virker ikke ideologisk akseptabel for Sporveien. Denne strekningen ønsker Sporveien å legge ned fra 12. april, uten innføring av erstatningsbuss.

I stedet går sporveisledelsen inn for at det kjøres buss for sporvogn fra Bussterminalen via Nationaltheatret og Briskeby til Majorstuen.
Det er linje 11 som i dag kjøres over Homansby. Denne linjen trafikkerer for tiden strekningen Disen - Torshov - Stortorvet - Homansby - Majorstuen. På Majorstuen er linjen normalt koblet med linjene til/fra Frogner. Linje 11 har svært mange reisende mellom Majorstuen og Stortorvet, og er en naturlig forbindelse for studenter og ansatte til Høyskolesenteret når man kommer fra vestsiden av byen.

Det er et paradoks at linjen over Homansby nå legges ned. I 2002 ble det gjort store investeringer på strekningen. Det er lagt ny kurve og nytt spor inn i Hegdehaugsveien fra Parkveien, nytt omfattende
sporvekselarrangement i krysset Bogstadveien-Holtegata og det er hengt opp ny, dobbel kjøreledning.

Sekretariatet for bytrafikk mener nedleggelsen er et dramatisk og unødvendig kutt i byens kollektivtilbud. Strekningen er i relativt god stand, det er gjort store investeringer, den har mange reisende og innebærer en viktig
forbindelse for reisende fra Frogner og Majorstuen til områdene Bogstadveien, Hegdehaugsveien, Høyskolesenteret og Stortorvet. Nedleggelsen vil ramme mange mennesker, kanskje spesielt handelsstanden.
Parkeringsmulighetene og trafikktettheten er allerede sprengt, og nedleggelsen av trikken vil  innebære færre kunder for butikkene og en forslumming av området på grunn av økt biltrafikk.
Vi mener sporveisledelsens holdning til trikk gjenspeiler seg i vedtaket om å kjøre buss for sporvogn over Briskeby så lenge Wessels plass er stengt. At trikken over Homansby nedlegges er i seg selv svært kontroversielt i en tid der satsing på kollektivtrafikk er slagordet fra både kommune- og stortingspolitikere. At strekningen heller ikke kan benyttes når man mangler snumuligheter på Majorstuen viser bare hvor massiv holdningen er mot trikk
hos administrasjonen ved Oslo Sporveier. Å benytte linjen vil ikke bety noen form for økte kostnader, og det vil ikke være nødvendig med noen spesielle oppgraderinger. Likevel vil sporveisledelsen at deres passasjerer skal ta omstigning til buss, med de ubehageligheter en slik løsning alltid innebærer. Dette til tross for at alle ekstra kostnader som Sporveien måtte ha når Wessels plass stenger er dekket av Stortingets utbyggingsprosjekt.

Sekretariatet for bytrafikk vil oppfordre byens politiske ledelse til å tenke gjennom hvorvidt byen er tjent med en sporveisledelse som åpenbart har ideologiske motforestillinger mot moderne, miljøvennlig kollektivtrafikk.