| 8. mai 2003 - 18. august 2003:Vi har stilt fem relevante spørsmål om kollektivtrafikken til samferdselspolitikerne i Oslo. Hvilke visjoner og tanker har de om kollektivtrafikken? Hva vil de med kollektivtrafikken?
Les svarene her. Til nå har Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, RV, Venstre og Fremskrittspartiet svart, og i dag har vi også mottatt svar fra Oslos byråd for miljø og samferdsel, Hilde Barstad (H).
Vi venter fremdeles på svar fra Kristelig Folkeparti |
|
Spørsmålene
Høyres svar
Venstres svar
Kristelig folkeparti sitt svar
Arbeiderpartiets svar
SV sitt svar
Senterpartiet sitt svar
RV sitt svar
Fremskrittspartiet sitt svar - Hva slags visjon har partiet for kollektivtrafikken i Oslo?
- AS Oslo Sporveier agerer etter bedriftsøkonomiske prinsipper. På hvilken måte vil partiet sikre at miljøhensyn og gode løsninger for samfunnet prioriteres?
- 13. mars 2003 vedtok sporveisstyret en nettstrukturplan som forplikter Sporveien til nedleggelse av både Briskeby- og Homansby-trikken innen 2006, uavhengig av hvor mange ”Homansby-millioner” som kommer fra rådhuset. Hva er partiets holdning til dette?
- Krangel mellom ulike statlige og kommunale instanser fører til at kollektivtrafikken taper terreng. Et eksempel på dette er lys- og signalprioritering av trikk og buss i bytrafikken. Tekniske løsninger finnes, men motstand hos eksempelvis veimyndighetene hindrer effektive løsninger. Hvordan vil partiet sikre at kollektivtrafikken prioriteres i trafikken, og hvordan vil partiet sikre at ulike instanser samarbeider om entydige målsetninger?
- En nylig publisert TØI-undersøkelse konkluderer med at de reisende foretrekker trikk. Hva vil partiet gjøre for å:
a) Gjenopprette Kjelsåstrikken
b) Legge til rette for omlegging til sporveisdrift på tunge busslinjer som linje 20 og 37
c) Sørge for at nye bydeler som Fornebu, Bjørvika og Tjuvholmen får kollektivbetjening som samsvarer med folks ønsker?
d) Sikre at AS Oslo Sporveier prioriterer den driftsart som foretrekkes av bedriftens kunder?
 | Høyres svar
|
Byråd for miljø og samferdsel, Hilde Barstad, svarer slik på våre spørsmål:
- Det er et mål for Høyre å ta vare på byen gjennom å overlate den til neste generasjon i en bedre miljøtilstand enn vi selv overtok den. Som Norges hovedstad skal Oslo være et godt eksempel for andre byer i innland og utland i sitt arbeid for en bærekraftig utvikling og en miljøeffektiv forvaltning. Høyre ønsker at Oslo skal være blant Europas beste miljøbyer.
Det er stor tilflytting til Oslo. Vi mener at mest mulig av den forventede veksten på samferdselsområdet de kommende år bør skje gjennom vekst i kollektivtrafikken fremfor økt bilbruk. I en storby bør mest mulig av persontransporten skjer med kollektive transportmidler. Oslo Høyre ønsker derfor å fortsette arbeidet med å oppgradere kollektivsystemet med bl.a. store investeringer når det gjelder å fullføre T-baneringen, rehabilitere skinnegangen og anskaffe nye T-banevogner. Oslo Høyre vil beholde trikken som en del av et helhetlig kollektivsystem, men vil legge vekt på å tilpasse ruter og avganger slik at det samlet sett blir et mest mulig effektivt kollektivsystem. Der det skal være trikk, bør den i hovedsak gå i egne traseer.
- Vi mener at byen skal preges av økonomisk og sosial vekst innenfor naturens økologiske bæreevne. Det betyr at miljøet kommer i første rekke for oss, og at vi bygger vår politikk på føre- var- prinsippet.
Hvis trafikkveksten skal komme på kollektiv, må kollektivtilbudet være attraktivt. Derfor har vi nå hatt en historisk satsning på kollektivtransport, der sporveiens etterslep på vedlikehold som var 1,6 mrd kroner da vi overtok vil være innhentet på de fire årene det borgerlige byrådet har sittet. Utfasingen av de gamle svensketrikkene til fordel for de nye, innkjøp av 99 nye t-banevogner og opprustning av infrastrukturen som for eksempel skinnene på Grorudbanen og Sognsvannsbanen er viktige grep i forhold til å få fornøyde passasjerer.
For å få et mest mulig attraktivt tilbud til passasjerene og flest mulig til å reise kollektivt, vil Høyre konkurranseutsette driften av T-bane og trikk samt bussruter, på tidsbegrensede kontrakter. Infrastruktur og banelegemer bør fortsatt være i kommunalt eie. En slik konkurranseutsetting gjør det enklere for politikerne å stille krav på vegne av passasjerene om punktlighet, kvalitet, og å stille krav overfor selskapet når det gjelder transport av funksjonshemmede. En slik modell vil også sikre muligheten til å stille miljøkrav overfor selskapene som skal drive kollektivtransport i Oslo, noe vi er opptatt av.
En stor del av de reisende i Oslo, ikke minst de som kjører bil, kommer fra Oslos nabokommuner. For å redusere miljø- og trafikkbelastningen på veisystemene i Oslo er det nødvendig å etablere mer effektive kollektive transportløsninger over kommunegrensene. Oslo Høyre vil ta initiativ til et slikt samarbeid.
Gatebruksplanen som byrådet har lagt frem og bystyret har vedtatt sikrer en utvidelse av gågatenettet i Oslo sentrum, og bedre forhold for syklistene. Vi ønsker at sentrum skal preges av de myke trafikantene. Fridtjof Nansens plass er allerede omgjort til gågate, og fartsgrensen innenfor Ring 1 er satt ned til 30 km/t noe som gjør det mer bekvemt å være syklist i blandet trafikk. Utplassering av de nye bysyklene i sentrum er også noe som legger til rette for mer miljøvennlig transport i byen.
Spørsmålet viser en manglende forståelse for hvordan Sporveien drives. Et hvert vedtak som fattes i sporveisstyret er selvsagt forpliktende for Sporveien. Det er også selvsagt at ethvert styre i enhver bedrift må legge planer som er basert på de til enhver tid gjeldende rammebetingelserHøyre tar således til etterretning at Sporveisstyret har valgt denne strategien. Hensikten med den omfattende omorganiseringen vi gjennomfører i Oslo Sporveier, er at selskapet skal foreta de beslutninger som de står best rustet til å fatte, basert på de rammebetingelsene kommunen gir dem. Sporveien skal levere best mulig tjenester, mens politikerne skal stille krav på vegne av passasjerene overfor selskapet.
Samtidig er det et paradoks at henvendelsen til bytrafikk.org ikke inneholder noen spørsmål knyttet til den alvorlige situasjonen for T-banen eller Sporveiens generelt kritiske økonomiske situasjon. Et problem har vært at Oslo Sporveier har blitt stilt overfor krav om omfattende drift, og samtidig ikke har fått overøfringer som har dekket utgiftene. Dette har over tid gitt selskapet et etterslep på vedlikehold som var på 1,6 mrd da det borgerlige byrådet overtok. Vi vil betale det tilbudet faktisk koster, og i 2003 er det endelig slik at ikke Oslo Sporveier finansierer driften i selskapet ved salg av eiendom. Hele vedlikeholdsetterslepet vil være innhentet i løpet av de fire årene vi har sittet. Vi er altså på rett vei. Dette er tunge løft som på sikt vil gi et bedre tilbud og mer fornøyde passasjerer. Det er synd at mange har et så kortsiktig perspektiv på kollektivtransporten i Oslo at de ikke ser de grunnleggende problemene som Sporveien har slitt med og som vi med et langsiktig perspektiv om flere reisende nå har tatt fatt på.
Vi ønsker ikke å definere når hvilken buss skal gå, eller hvor mange ganger i døgnet en trikk skal gå. Dette er det selskapet som har kompetanse på, og bør definere. Vi ønsker å stille mer overordnede krav i forhold til vårt hovedmål: nemlig at trafikkveksten skal komme på kollektiv. Det betyr at flere må reise kollektivt. Eksempel på krav som bør stilles i forhold til dette er at trikken kommer når den skal og at passasjerene er fornøyde med tilbudet.
Vi er opptatt av at kollektivtransporten skal være effektiv. Bare når den er konkurransedyktig med annen transport vil folk velge å reise kollektivt. Høyre ønsker for eksempel at trikk i hovedsak skal gå i egne traséer. Vi vil fremme en egen melding om fremkommelighet for kollektivtransporten i Oslo nå i 2003 der det legges frem løsninger i forhold til dette!
I forhold til samordning myndighetene imellom deltar vi på flere arenaer. Noe av det viktigste som foregår nå er samordningen av et elektronisk billettsystem i fylkene på østlandsområdet. Dette vil gjøre det enklere å reise på tvers av fylkesgrensene, og sikre at dette området som i dag er ett arbeidsmarket også har bedre samordnede transportløsninger.
I forhold til spørsmålene a) og b) henviser vi til svaret på spørsmål 3.
c) Vi ønsker en god kollektivbetjening av alle disse områdene. Vedrørende Fornebu har vi i høringsuttalelser støttet en løsning med en bybane fra Fornebu til byen. Det bør uansett velges en driftsart som allerede eksisterer i Oslo til å trafikkere strekningen, snarere enn å opprette nye driftsarter som ikke kan knyttes til eksisterende løsninger Oslo har. Bjørvika ligger jo naturlig ved Norges største kollektivknutepunkt, noe som er svært positivt.
d) Sporveien lever av sine kunder, så de har naturligvis fokus på hvilken driftsart som foretrekkes. Men spørsmålet må nok utvides noe fra den overforenklede formen det har fått her. Kundene har jo også preferanser for en rekke andre ting: pris, ventetid, frekvens, skifte av transportmiddel, reisetid, tilgang på informasjon, komfort etc. Sporveien foretar hyppige målinger av disse ulike parametrene og av hvordan publikum verdsetter dem i forhold til hverandre. De legger opp et transporttilbud basert på blant annet disse målingene og har som oss et mål om at flere skal reise kollektivt.
Du kan eventuelt lese mer om Høyre på
partiets nettsider.
 | Venstres svar |
Ola Elvestuen, som er fylkesleder og Oslo venstres førstekandidat ved kommuevalget 2003, har svart slik på spørsmålene:
- Venstre vil utvikle et kollektivsystem i Oslo som byens befolkning skal kunne være stolte av. All fremtidig økning i trafikken inn Oslo skal foregå med milljøvennlige transportmidler, og Oslo skal oppfylle sin del av Kyoto-avtalens krav om reduksjon i utslipp av klimagasser. Venstre vil øke støtten til kollektivtrafikken slik at tilbudet får den kvalitet som er nødvendig for at disse målene blir nådd. Trikketilbudet beholdes og videreutvikles. Kjelsåstrikken gjenåpnes.
Venstre har sammen med Høyre og KrF foreslått en ny miljøpakke for kollektivtrafikk og miljøtunneler i Oslo og Akershus basert på fortsatt trafikantbetaling på veiene etter 2007. Miljøpakken inneholder oppgradering av T-banenettet til metrostandard som vil gi 50 prosent flere reisende enn i dag, investeringer i nytt materiell for T-bane, trikk, buss og båt, bygging av Homansby stasjon, utbygging av persontrafikk på Alnabanen og en rekke andre sykkel- og kollektivtiltak. Til sammen investeringer på 12 – 15 milliarder kroner. Les mer om Venstres planer for en miljøpakke her.
Oslo er landets viktigste kollektivknutepunkt. Oslo Venstre er en pådriver for bygge et moderne høyhastighetsnettverk for jernbane i Norge. Første høyhastighetsstrekning som påbegynnes må være Oslo – Göteborg.
- AS Oslo Sporveier skal drive etter bedriftsøkonomiske hensyn. At selskapet har en sunn økonomi er helt nødvendig for å få til et godt og moderne kollektivtilbud.
Miljø- og andre samfunnshensyn sikres ved:
2.1
| Bedre konkurransevilkår for kollektivtrafikken. Venstre vil begrense biltrafikken inn mot Oslo ved å innføre veiprising og begrense antallet gratis bedriftsparkeringsplasser. Trikken må få like konkurransevilkår som buss ved at veieier dvs stat og kommune betaler for vedlikehold av skinnegangen. |
| 2.2 | Økt driftsstøtte. Oslo Sporveier må ha god økonomi for å ha råd til å velge de beste langsiktige miljøløsningene. |
| 2.3 | Ved å være presis på å bestille hvilken kollektivtrafikk vi ønsker når vi gir driftsstøtte. Bystyret har ansvaret for å bestemme hovedprioriteringene og omfanget av kollektivtrafikken i Oslo. |
- Nettstrukturplanen vil ikke bli gjennomført. Briskeby- og Homansbytrikken skal bestå. I tillegg vil Venstre gjenopprette Kjelsåstrikken. Venstre vil øke driftsstøtten til Oslo Sporveier, og sørge for at bestillingen som går fra rådhuset hvert år inneholder fortsatt drift av disse trikkelinjene.
- Oslo Venstre er i gang med dette arbeidet sammen med samferdselsminister Torild Skogsholm (v) og justisminister Odd Einar Dørum (v). Torild Skogsholm avsatt i 2003 468 millioner kroner til kollektivtrafikktiltak i Oslo, fordelt med 115 millioner kroner i statlige bevilgninger og 353
millioner kroner til kollektivtiltak fra bompenger. Dette er en betydelig vekst fra tidligere år, og over 100 millioner kroner kroner av disse midlene skal brukes til fremkommelighetstiltak for buss og trikk på veinettet, lysprioritering, nye kollektivfelt mv. Samferdselsministeren har også gitt Statens Vegvesen i oppdrag å samarbeide med Oslo Sporveier om bedret fremkommelighet for buss og trikk på veinettet. Odd Einar Dørum har kontaktet oslopolitiet for å se hvordan skiltingen kan tilrettelegges bedre for kollektivtrafikken. Førstekandidat for Venstre i Oslo, Ola
Elvestuen har tatt initiativ overfor de to statsrådene for i ett felles møte med Oslo kommune for å kunne skjære igjennom og få til konkrete resultater i forhold til de viktigste gjenstående konflikområdene.
I tillegg vil Venstre sammen med Høyre og KrF i byråd legge frem en egen fremkommelighetsmelding med konkrete tiltak for å prioritere fremkommelighet for kollektivtrafikken, for eksempel aktiv signalprioritering (ASP) og etablering av flere kollektivtraseer.
- a) Venstre har programfestet at Kjelsåstrikken skal gjenåpnes. Det må gjennomføres som en del av budsjettbehandlingen for 2004.
b) Dette kan være aktuelt dersom en slik omlegging gir så mange flere reisende at det rettferdiggjør investeringene som må til.
c) Venstre vil anlegges nye trikkelinjer i Bjørvika og på Filipstad. For Fornebu må vi finne løsninger sammen med Akershus.
d) Trikken skal bestå og videreutvikles i Oslo sammen med T-bane og buss. Venstre vil at konkurransevilkårene for trikken skal bedres ved at veieier dvs. stat eller kommune betaler for vedlikeholdet av skinnegangen slik at trikkselskapet kan konkurrere med buss på like vilkår. I tillegg vil Venstre øke driftsstøtten til Oslo Sporveier, og sørge for at trikketilbudet opprettholdes gjennom bestillinger fra rådhuset hvert år.
Du kan lese mer om Venstre på
partiets nettsider, og om Oslo Venstres kollektivpolitikk
her.
Krf har ennå ikke svart på spørsmålene. Du kan eventulet lese mer om KrF på
partiets nettsider.
 | Arbeiderpartiets byrådslederkandidat Rune Gerhardsen har svart slik på våre spørsmål:
|
- Arbeiderpartiet mener kollektivtrafikken er det mest sentrale premisset for å gjøre Oslo til en miljøvennlig og borgervennlig storby. Trikken er en del av byens sjel og den skal ha en sentral plass i bybildet. Jeg skulle ønske vi hadde råd til å droppe reklamen, slik at de kunne være lyseblå som de burde. Vi vil at kollektivtrafikken i Oslo skal ligge på nivå med gode kollektivbyer i resten av Europa, og at byen skal øke tilskuddene slik at det blir mulig. Oslo er en by i vekst, og det er helt avgjørende at den veksten dette medfører i transport i sin helhet tas gjennom kollektive transportmidler og ikke gjennom økt biltrafikk.
- Det er faktisk god økonomisk teori at kollektivtrafikk ikke skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Når anlegg, skinner og materiell først er skaffet, må det brukes mest mulig. Derfor duger ikke vanlig bedriftsøkonomisk tenkning. Arbeiderpartiet mener at en av de største svakhetene ved dagens organisering er at den muliggjør ansvarsfraskrivelse fra politikernes side. Det er nok å vise til at sentrale Høyrepolitikeres reaksjon når trikken er truet av nedleggelse er;”Det er sporveisstyrets ansvar”. Politikernes oppgave er å ta ansvar for kollektivtrafikken, og gi sporveien arbeidsforhold som setter dem i stand til å drive kollektivtrafikken til beste for byens borgere.
- Arbeiderpartiet vil ha mer trikk, ikke mindre trikk. Trikken er byens sjel. Vi vil ha mer skinnegående og forurensningsfri kollektivtrafikk, ikke mindre. Vi vil opprettholde de trikkelinjer som finnes, og dette gjelder både Homannsbytrikken og Briskebytrikken. Det er uakseptabelt å legge ned skinnegående kollektivtrafikk, når vi vet hva alternativet er.
- Dette er et typisk eksempel på at man må ”slippe fornuften løs” som jeg har tatt til orde for. Vi ønsker mer og bedre kollektivtrafikk, og bedre fremkommelighet gir bedre tilbud til passasjerene og billigere kollektivtrafikk. Vi mener at kollektivtrafikken skal prioriteres, og at Oslo har mye å lære av spennende løsninger som er prøvet ut i andre byer. Vi ønsker å ta slike løsninger i bruk så fort som mulig. Byen må opptre med større besluttsomhet i møte med kryssende interesser både innen kommunen og mellom stat og kommune for å sikre bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken.
- a) Å gjenopprette Kjelsåstrikken er første oppgave dersom vi får overta. Jeg håper bare byrådet lar være å asfaltere over resten av skinnene slik at arbeidet kan komme i gang så fort som mulig etter valget.
b) Arbeiderpartiet er positive til å erstatte tunge busslinjer med forurensingsfri kollektivtrafikk som trikk eller bybane. Jeg mener at Oslo må arbeide i den retning. Jeg kan ikke love at Arbeiderpartiet i byråd vil klare å gjøre disse to busslinjene, som i dag er de største kollektivlinjene (unntatt T-banen), om til trikkelinjer i nærmeste fremtid. Men det er viktig å sette seg store og ambisiøse mål, og så å arbeide i den retning. Det kan vi love at vi vil gjøre.
c) Arbeiderpartiet mener at all ny utbygging i Oslo primært skal betjenes med kollektive transportmidler, og vi har tatt til orde for banebetjening av både Fornebu, Bjørvika (trikk) og det nye boligfeltet Gjertsrud – Stensrud som er under planlegging. Hele Filipstadutbyggingen vil ha betydning for kollektivsystemet til Tjuvholmen, og vi kan godt tenke oss å koble dette området på det utvidete trikkenett i Oslo. Ellers ønsker vi at byutviklingen i størst mulig grad skal følge kollektivnettet i såkalt knutepunktsfortetting, eksempler er Ensjø og Grorud stasjon.
d) Arbeiderpartiet ønsker mer trikk, i likhet med byens borgere, og vil i et eventuelt byråd utøve et mye mer aktivt eierskap i Oslo Sporveier enn det byrådet vi har i dag. Dagens byråd har abdisert i spørsmålet om kollektivtrafikken, og sier at det ikke er deres ansvar. Gjennom å aktivt å ta del i utformingen av fremtidens kollektivsystem i Oslo, vil vi sikre trikken som miljøfaktor, kulturinnslag og ikke minst som den trikken som Oslos borgere aller mest ønsker å benytte.
Du kan finne mer om Arbeiderpartiet på
partiets nettsider.
| SV sitt svarByrådslederkandidat Kari Pahle og leder av Oslo SV Hans-Petter Aas svarer slik:
|
- Oslo SV vil arbeide for et bilfritt sentrum i Oslo og flere bilfrie områder i bydelene. Den viktigste forutsetningen for å nå dette målet er å utvikle et fleksibelt, tilgjengelig og helhetlig kollektivsystem hvor trikk og T-bane utgjør bærebjelkene. Oslo SV har en visjon om et kollektivtilbud som er presist, sikkert og raskt. Vi ønsker å videreutvikle kollektivtilbudet både i sentrum og rundt i bydelene. Oslo SV vil satse på å utvikle trikken som transportmiddel i byen og det er en viktig utfordring på kort sikt å øke fremkommeligheten. SV vil gi trikken prioritet i lyskryss, og stenge trikkegater for ordinær trafikk. Viktigste utfordring for T-banen er økt punktlighet, flere avganger og sikkerthet. For å få til dette trengs finansiering av nye vogner og oppgradering av skinner og lysanlegg. Oslo SV vil prioritere kollektivtrafikken høyt.
- Oslo SV vil øke overføringene til Sporveien og vil bruke kvalitetskontrakter som virkemiddel der punktlighet, antall reisende og antall avganger blir viktige mål. Større deler av overføringene gjøres avhengig av oppnådde resultater. Vi ønsker en modell som stimulerer Sporveien til hele tiden å utvikle og forbedre tilbudet. Vi er opptatt av at Oslo Sporveier skal drive bedriftsøkonomisk i den forstand at de skal få best og mest mulig kollektivtransport ut av pengene, og utnytte de ressursene de har til beste for kundene. Oslo Sv vil opprettholde Oslo Sporveier som et kommunalt selskap, gå imot å legge kollektivtransporten ut på anbud og vi prioriterer utvidelse av kollektivtilbudet, kvalitet, tilgjengelighet og sikkerhet framfor takstreduksjon.
- Oslo SV vil ikke legge ned noen trikkelinjer. Trikk er det mest miljøvennlige transportmiddelet i Oslo sentrum. Oslo SV vil heller sette igang tiltak som bedre trikkens framkomlighet i disse områdene, og dermed gjør den mer levedyktig.
- Kollektivtilbudet i Oslo-regionen er avhengig av godt samarbeid mellom ulike instanser. Oslo SV vil styrke, og formalisere dette samarbeidet. Spesielt viktig er det at Oslo, Akershus og Staten klarer å samarbeide om gode helhetlige løsninger i Oslo-området. Vi mener at staten har forpliktelser til å bidra til et bedre tilbud i Oslo-regionen og i Oslo sentrum. Oslo SV vil sikre at kollektivtrafikken prioriteres i trafikken ved rett og slett å ha bedre framkomlighet for buss og trikk som mål nummer en. Vi vil stenge gater for ordinær biltrafikk og vi krever priorietring i lyskryss. Ved utbygging av veier vil vi alltid prioritere framkomlighet for kollektivtrafikken. Vi vil ta initiativ overfor alle involverte parter, statlige fylkeskommunale og kommunale, med dette som utgangspunkt.
- a) Vi vil umiddelbart sørge for at Oslo Sporveier får penger til å gjenopprette Kjelsåstrikken.
b) Oslo SV har ikke i programmet å legge om til sporveisdrift på disse rutene. Vi mener det er fornuftig å videreutbygge sporveisnettet i Oslo, men mener at vi i første omgang må ta inn etterslepet i vedlikehold.
c) Vi er veldig opptatt av at nye bydeler i Oslo skal knyttes til kollektivsystemet ved hjelp av miljøvennlige transportløsninger. I tillegg til de dere nevner vil vi også nevne de store utbyggingene i Søndre Nordstrand som vil kreve gode løsninger. - Løsningen for Fornebu er avhengig av et samarbeid mellom Oslo og Akershus. SV ønsket i utgangspunktet trikk/bybane på strekningen, uten behov for å bytte transportmiddel fra byen og ut til Fornebu. - For Bjørvika vil SV arbeide for en kombinasjon av bybane, buss og trikk. Vårt utgangspunkt er at trikk og evt. bybane skal dekke mest mulig av den nye bydelen. - Vi mener at Tjuvholmen dekkes av trikken forbi Aker Brygge. Vi vil styrke kollektivdekningen i området med buss. - For området Gjersrud/Stensrud ønsker SV kombibane fra Hauketo via Bjørndal.
d) Vi ønsker å øke trikkens fremkomlighet og dermed senke kostnadene ved driften. I tillegg er fornøyde passasjerer et viktig kvalitetsmål for kollektivtransporten. Vi vil bruke de muligheter vi har for å slåss trikkens sak.
Du kan finne mer om SV på
partiets nettsider. En egen lenke omhandler
kollektivtrafikken i Oslo.
 | Erik Lahnstein er førstekandidaten til felleslista til Senterpartiet og Miljøpatiet De Grønne. Han har svart slik: |
- Ved høstens kommunevalg stiller Oslo Senterparti fellesliste med Miljøpartiet de Grønne. Felleslistas viktigste målsetning er få gjennomslag i Oslo bystyre for en godt utbygd og miljøvennlig kollektivtrafikk, og begrense veksten i privatbilbruken.
Samtlige partier som har hatt makt i Oslo de femten siste årene har vært med på å bygge ned satsingen på kollektivtransporten.
Denne utviklingen vil vi snu. Mens privatbil er nødvendig i grisgrendte distriktskommuner, bør kollektive transportmidler stå for den størstedelen av den daglige persontransporten i storbyer som Oslo.
Skal man lykkes med å styrke kollektivtransporten, må man tørre å ta klare valg.
Mens den offentlige støtteandelen til Oslo Sporveier er redusert til 30 prosent, vil vi øke denne til 50 prosent slik det er vanlig i andre store byer.
Skinnegående transport bør utgjøre ryggraden i byens kollektivnett. T-banens fire hovedruter bør få 10 minutters avganger.
Tunnelen mellom Majorstua og Tøyen må kraftig oppgraderes for å kunne ta flere tog.
Å reise kollektivt i Oslo er i dyreste laget. Likevel vil vår hovedprioritering være å gjøre tilbudet bedre: høyere frekvens, flere ruter, større pålitelighet, høyere reisekomfort og bedre utbygd tilbud i tilknytning til kollektivknutepunkter er noen stikkord.
Aktiv bruk av veiprising, og en høyere trafikantbetaling enn det dagens bompengering totalt innbringer, er nødvendig både for å skape sterkere incitament til å la bilen stå og for å styrke det finansielle grunnlaget for en ny samferdselspolitikk i byen vår. Oslo Senterpartiet har antydet at et nivå tilsvarende 30 kroner per passering i dagens bompengering i rushtiden er et riktig nivå.
I tillegg ønsker Oslo Senterparti å drive en mer aktiv byplanlegging.
I dag blir folk stadig mer avhengige av bil.
Utviklingen av boligområder, arbeidsplasser, butikker og barnehager må i langt større grad være slik at man kan gå, sykle eller reise kollektivt, fremfor å måtte bruke bil. Bilbaserte kjøpesentre er vi imot. Dersom byrådspartiene følger opp vedtaket deres kolleger i Regjeringen vurderer å gjøre om, og igjen åpne for nye kjøpesentre, kan det gjøres stor skade.
Oslo Senterpartis visjon er å skape et grønnere og triveligere Oslo, der forholdene skal ligge langt bedre til rette for at folk skal kunne gå, sykle eller reise kollektivt når de skal forflytte seg
Vi vil gjøre hverdagen enklere for folk flest uten at vi skal få mer forurensende biltrafikk og stillestående køer. Vår visjon er at Oslo i løpet av 10 år skal være europamester på kollektivtrafikk!
- I vårt program skriver vi i Oslo Senterparti at "Det må være politisk styring med kollektivtransporten. For å sikre dette skal Oslo Sporveier og Sporveisbussene beholdes i kommunalt eie." Hovedhensikten med dette er å synliggjøre det politiske ansvaret.
Oslo Senterparti er helt klar på at hensynet til miljø og allmenne samfunnsinteresser må være det overordnede. Styringsmodeller som gjør at Sporveien eller andre kollektivselskap styrer etter for snevre bedriftsøkonomiske mål er ikke ønskelig, og vi vil fremme forslag for å ta tilbake politiske styringsmidler.
- Vi vil bygge ut trikketilbudet, - ikke legge det ned!
- Vi mener at hovedproblemet er at det ikke eksisterer tilstrekkelig politisk vilje til å prioritere kollektivtransporten. Spørsmålet om signalprioritering er et eksempel på hvor man bare burde ha skåret igjennom. I Oslo Senterpartis kommunevalgsprogram har vi kort og godt slått fast at hovedprinsippet bør være at "Trikk og buss skal gjennom lysprioritering gis forkjørsrett i alle kryss."
Et annet og enda viktigere område hvor samarbeidet mellom ulike offentlige aktører burde vært bedre er planleggingen av kollektivtilbudet på tvers av fylkesgrensene. Vi ønsker å få etablert et felles kollektivselskap for hele Stor-Oslo, der staten stiller opp med større ressurser.
- a) Dette bør skje snarest. Tilleggsbevilgninger til Oslo Sporveier er nødvendig.
b) Dette er en tanke som er helt i tråd med vårt program. Linje 20 som vil kunne fungere som en indre parallell til T-baneringen. Kostnader ved utbygging av trikk og bane må sees utover vanlige bedriftøkonomiske vurderinger fordi man oppnår store miljøgevinster, økt reisekomfort og fordi de i større grad bidrar til å endre folks reisemønster.
c) Ved nye utbyggingsprosjekter bør det stilles krav til at utbygger er med å tilrettelegger og finansierer gode kollektivløsninger. Vi vet ganske mye om hva folk foretrekker og dette må selvfølgelig vektlegges når de konkrete løsningene velges.
d) Oslo sporveier bør på målnivå styres mer aktivt av politikerne enn i dag. Det er ikke bare antall passasjerer transportert på billigste måte som teller.
Du kan finne mer informasjon om Senterpartiet på
partiets nettsider.
 | RV sitt svar Erling Folkvord fra Oslo RV sin bystyregruppe har dette å si: |
- Hvis en skal sikre at ”miljøhensyn og gode løsninger for samfunnet” skal gå foran bedriftsøkonomiske hensyn, må Oslo bystyre fatte vedtak om dette. Hvis dette skal gjøres på alvor, må en også samtidig gå bort fra aksjeselskapsformen ettersom aksjeloven krever at bedriftsøkonomiske hensyn skal veie tyngst.
RV er for ei slik omlegging der alle deler av Oslo Sporveier AS samles i ett kommunalt selskap som ikke skal være verken AS eller et ”nestenAS” som for eksempel Boligbedriften Oslo KF er i dag. Vi tror på ingen måte at verken RV eller noe annet parti på egen hånd kan ”sikre” dette. En særskilt fordel med ei slik omlegging der en går over til at Oslo kommune driver kollektivtrafikken i egen regi, er at en også slipper unna EØS-avtalens krav om at kollektivtrafikk skal legges ut på anbud.
- Sporveisstyrets nettstrukturplan er et eksempel på at mange dyktige fagfolk er brukt til å lage en plan som bare betyr at Oslo Sporveier AS skal gå baklengs inn i framtida. RV kommer til å støtte ethvert tiltak som er nødvendig for å hindre nedlegging av av Briskeby- og Homansbytrikken. Og så må vi jobbe for at fagfolka i Oslo Sporveiers administrasjon skal få til å oppgave å lage en ny nettstrukturplan som peker framover.
- Punkt 1 er å ta i bruk lys- og signalprioritering i praksis i de gatekryssa der utstyret allerede er delvis installert eller klargjort for installering. Pkt. 2 er å installere slike systemer i de kryssa der det vil ha merkbar betydning for bussen og trikkens framkommelighet.
Her også er det slik at RV ikke kan ”sikre” at det som er fornuftig, virkelig blir gjennomført. Vi skal gjøre vårt for å få saka på dagsordenen i bystyret, men føler oss nokså sikre på at det trengs mye trøkk utafra før det blir resultater som monner.
- a) RV vil foreslå bevilgninger til gjenoppretting av Kjelsåstrikken, slik vi foreslo bevilgninger som kunne hindra nedlegginga.
b) RV er for å utvide skinnenettet i stedet for å avvikle det. Vi vil derfor gå inn for at det bygges trikkenett for å erstatte de mest brukte busslinjene i sentrum. Siste ti åras erfaringer i ei rekke europeiske byer viser at dette er fornuftig på de fleste måter.
c) Utkastet til Bjørvikaplan må endres grunnleggende hvis det skal bli en bydel med god kollektivbetjening og med mindre plass for privatbiler enn det planforslaget legger opp til. RV vil foreslå slike endringer når bystyret behandler planen i juni. Vi vil nok komme med tilsvarende forslag når reguleringsplanen for Tjuvholmen kommer neste år, men der har jo dessverre bystyret mot RVs stemmer allerede solgt nesten all
styringsrett til nye, private eiere. Både når det gjelder Fornebu og andre nye bydeler, må nytt kollektivnett bygges slik at det seinest er i drift samtidig med at innflyttinga begynner.
d) Brukerundersøkelser må benyttes for å skreddersy kollektivtilbudet slik at det i størst mulig grad er tilpass trafikantenes ønsker i ulike deler av byen. Men brukerundersøkelser vil ikke kunne være noe anna enn
et hjelpemiddel. Minst like iktig er det at ASOslo Sporveier blir fritatt for å styre alt etter det som kalles bedriftsøkonomiske hensyn og at det i stedet blir satt konkrete miljøkrav og samfunnsmessige mål
som er brukerorientert.
Du kan finne mer om Rød Valgallianse på RV sine nettsider.
 | Svenn Kristiansen, som er gruppeleder for Oslo Fremskrittsparti og varaordfører i Oslo, har valgt å ikke gå konkret inn på spørsmålene vi har stilt, men svarer slik:
Fremskrittspartiet vil understreke behovet for et godt kollektivt transporttilbud. Buss, bane og trikk alene kan ikke gi et fullverdig transporttilbud, og bilen må derfor være en like naturlig del av det totale transportsystemet. FrP vil derfor ikke sette disse opp mot hverandre, men arbeide for at det skal være en reell valgmulighet mellom privat bilbruk og kollektivtransport. FrP vil som en prøveordning, tillate personbiler med minst 3 personer å bruke kollektivfeltene. Av arbeidsreiser til sentrum er kollektivandelen allerede meget høy, nesten 70%. En ytterligere økning vil derfor neppe være realistisk uten enorme investeringer og driftstilskudd. |
Oslo Sporveier er i dag eiet og drevet av Oslo kommune, men FrP ser det ikke som noen nødvendighet at kommunen må eie driftsmidlene for å bidra til et godt kollektivnett. FrP vil derfor selge eller overdra Sporveiens virksomhet og driftsmidler til profesjonelle transportselskaper, som får ansvaret for all drift og vedlikehold.
Ved å bruke anbud på de forskjellige ruter, tillate konkurranse mellom forskjellige selskaper på de samme strekninger, og i maksimal grad legge opp til hva kundene og byens innbyggere faktisk vil benytte, vil store summer kunne spares.
FrP har stilt spørsmålstegn ved bytrikkens hensiktsmessighet som virkemiddel for mest mulig kollektivtrafikk og miljø for tilgjengelige midler. FrP vil prioritere de driftsformer som gir mest kollektivtrafikk og miljøforbedring i forhold til kostnad.
FrP vil styrke innsatsen for å øke trafikksikkerheten, og for å redusere miljøskadene som trafikken medfører, vil FrP stille strengere krav til dieselutslipp. FrP vil vurdere overgang til busser drevet på propangass. FrP vil stille de samme krav til utenbys busser som ønsker å komme inn til bykjernen i Oslo.
Oslo Fremskrittspartis Bystyregruppe fikk i budsjettforhandlinger med byrådspartiene om budsjett for 2003 gjennomslag for en eierstrategi der det skal vurderes å innføre billettpriser i Sporveiene på henholdsvis kr 10,- for voksne og kr 5,- for barn og skoleelever. FrP ser på dette som et mulig løft for kollektivtrafikken, og vil gå inn for å gjennomføre dette dersom det viser seg å være positivt både for reisende og for Oslo Sporveier, noe utredninger tyder på.
Oslo Sporveiers billettinntekter var i 2001 kr. 6,98 pr. reise. Over kommunekassen subsidierte Oslo Kommune hver eneste reise med kr. 3,87. Subsidiesummen var 624 millioner i 2001. Dette ga en inntekt pr. reise på kr 10,85. Prisen pr. enkeltbillett er nå kr 22 og månedskortprisen pr. reise er kr 14,88 dersom månedskortet benyttes til og fra arbeid/skole alle yrkesdager. Tallene ovenfor viser at det åpenbart er et stort antall reisende som betalte langt mindre enn kr 10,85 pr. reise. Oslo Kommunes takstsamarbeid med SL og NSB gir Oslo Sporveier et tilskudd på rundt 160 millioner for å yte gratis overgang fra alle tog og et stort antall busselskaper over til Oslo Sporveiers rutenett. Dette innebærer at ca. 1,5 mill. mennesker har fri overgang til Oslo Sporveier og betaler samlet 160 millioner for dette. I snitt er dette kr 106 pr. innbygger. Oslos 500.000 innbyggere betaler i 2002 722 mill. i tilskudd til Oslo Sporveier over skatteseddelen. Dette betyr kr 1.440 pr. innbygger. Disse tallene gir god grunn til å anta at Oslos befolkning subsidierer omegnsbefolkningens kollektivbruk med betydelige midler. Tallene ovenfor inneholder ikke kjøp og vedlikehold av materiell og skinnegang, hvilket ytterligere forsterker skjevdelingen i Oslobefolkningens disfavør.
Det må derfor foretas oppsigelse av samarbeidsavtalene med Stor-Oslo Lokaltrafikk AS og NSB, slik at alle beboere i fylkene rundt Oslo ikke gis gratis overgang til Oslo Sporveiers rutenett, men må betale på lik linje med Oslos innbyggere.
Du kan eventuelt lese mer på
Fremskrittspartiet sine nettsider.
Slik kollektivtrafikken de siste tiårene er nedvurdert av skiftende byråd i Oslo, er det lett å glømme visjonene.
I et framtidig Oslo der et godt utbygd kollektivnett både er gratis og har tettere avganger og kortere reisetid enn i dag, kan kollektivtrafikken øke sin andel av rushtidstrafikken drastisk. Etter hvert som kollektivtrafikken utbygges mot et slikt mål, skal dette kombineres med restriksjoner på personbiltrafikken. Slike restriksjoner må først settes inn mot den personbiltrafikken som medfører størst miljø- og helseskade.
Gratis, velfungerende kollektivnett behøver ikke være en fjern visjon. Både trikk, buss og bane vil jo få lavere driftsutgifter viss en kutter ut trafikantbetalinga. Det blir billigere og raskere fordi Oslo Sporveier sparer utgifter og tidstap som er knytta til billettsalg. Så blir det triveligere fordi vi blir kvitt krangel, kritikk og kunstig kødanning som skyldes dagens kontrollmaskineri.
Fordi dette kun handler om politisk vilje til å gjøre byen og bymiljøet mye bedre for folk flest, og fordi den viljen i praksis er fraværende i Oslo Rådhus unntatt noen seinsommeruker hvert fjerde år, kommer vi ikke svært langt før kollektivtrafikkens lavmælte venner blir høylydte og setter makt bak sine fornuftige krav.
