Tok skinnegangen tilbake

Drøyt 60 demonstranter trosset griseværet og møtte opp til "Fei skinnene reine"-aksjonen på Grefsen søndag 27. april. Arrangører for aksjonen var Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, Øvre Grefsen vel og Folkeaksjonen for Kjelsåstrikken.

Representanter for så godt som alle de politiske partiene var møtt opp, og fremførte sine argumenter for og mot Kjelsåstrikken. Høyres bystyrerepresentant Gustav Heiberg-Simonsen måtte tåle hard kritikk, også fra egne partifeller, på måten Høyre har latt Sporveien legge ned strekningen mellom Disen og Kjelsås.

Aksjonens klimaks ble nådd da de fremmøtte aksjonistene symbolsk klargjorde noe av skinnegangen ved Grefsen stadion holdeplass for trafikk, for deretter å sette en egenprodusert vogn på skinnene.

Kjelsåstrikken ble midlertidig nedlagt 22. november 2002 på grunn av slitt skinnegang på en liten del av traséen mellom Disen og Glads vei. Årsaken til nedleggelsen er at Sporveien vil overføre driftsmidler til T-baneringen. Dette til tross for at Sekretariatet for bytrafikk har påvist, og Sporveien innrømmet, at bussdrift på strekningen er dyrere enn fornyet trikkedrift. De senere år er det investert mer enn 18 millioner kroner på strekningen mellom Glads vei og Kjelsås. Det er samlet inn mer enn 3000 underskrifter til støtte for trikken, og gjennomført flere lokale aksjoner. Flere politiske partier, med SV og Arbeiderpartiet i spissen, har gjort gjenåpningen av Kjelsåsbanen til kampsak i valgkampen frem mot kommunevalget til høsten.

Fei skinnene reine!

Vårdugnad for Kjelsåstrikken, søndag 27. april! Ta med kost og møt opp på Grefsen stadion.

Søndag 27. april klokken 13.00 arrangerer Folkeaksjonen for Kjelsåstrikken, Øvre Grefsen Vel, Natur og Ungdom, samt Naturvernforbundet i Oslo og Akershus, felles vårdugnad for Kjelsåstrikken med parolen:

Fei skinnene reine!

Ta med deg slekt, venner, kost og feiebrett, matkurv og drikke og godt humør. Vi møtes på Grefsen stadion trikkeholdeplass.

Byens politikere er invitert for å  klargjøre sitt syn på kollektivtransporten generelt, og trikken og Kjelsåsbanen spesielt.

Og hvem vet, kanskje aksjonen kan avluttes med å sette en egen trikk på skinnene?

Møt opp!

Mer informasjon? Ta kontakt her.

Byrådet bløffer

14. april 2003: Kun 8 av de 625 millionene byrådet har lovet Sporveien er "ekte" penger. Resten består av eiendomsoverdragelser, lån og bruk av øremerkete Oslopakke2-midler.

Første satsing: Eiendom til halv pris

Høsten 2002 gjør Sporveien byrådet oppmerksom på at bedriften trenger 325 millioner kroner til aksjekapital i de to nye aksjeselskapene som skal drive henholdsvis trikken og T-banen i Oslo. Byrådet svarer med å føre opp 300 millioner kroner i budsjettforslaget for 2003. Men pengene har en pris: Som gjenytelse vil Oslo Kommune overta Lambertseter gård fra Sporveien. Et røverkjøp for kommunen: Taksten er på mer enn 700 millioner kroner.

Usynlig krisehjelp for å stagge gemyttene

13. november 2002: Den samme novemberdagen som hundrevis av sinte kollektivtrafikktilhengere går i fakkeltog til rådhuset for å protestere mot planlagte kutt i kollektivtilbudet, kommer samferdselsbyråd Hilde Barstad på banen og lover 25 millioner kroner for å redde trikketilbudet.
Disse pengene har Sporveien så langt ikke sett noe til.
Det er dette som utgjør de første 325 mill i "redningspakken". De er nå, som før, nødvendige til aksjekapital for driftsaksjeseskapene, og vil aldri gi mer kollektivtrafikk.

Lån eller bevilgning

Sporveien har et lån med kommunal garanti på 250 millioner kroner som snart utløper. Men byrådet har nå latt Sporveien få lov til å forlenge lånet. Dermed kan byrådet påstå at de har "bevilget" 250 nye millioner til driften. Men dette er heller ikke friske penger som vil gi mer kollektivtrafikk.

Bruk av øremerkede midler

Det foreløpig siste prokuratorknepet: Siden takstøkningen høsten 2001 har 75 øre av billettinntektene for hver reise blitt satt på sperret konto for å finansiere nye T-banevogner. Beløpet har vokst jevnt og trutt, og har nå kommet opp i 103 millioner kroner. Finansieringen er en del av Oslopakke2-avtalen. Ettersom dette er midler som kommer rett fra de reisendes lommebøker, kan pengene nærmest betegnes som en spareavtale mellom de reisende og Sporveien.

I løpet av vinteren 2003 tårner likviditetsproblemene seg opp for Sporveien. Da tyr byrådet til nok et prokuratorknep: Man velsigner at Sporveien pøser pengene inn i den daglige driften. Den økonomiske situasjonen er så vanskelig, at det eneste alternativet er en annen umulighet: Å ikke betale ut lønn til de ansatte.

Lever på kreditt

For at det skal være mulig å bestille nye T-banevogner i løpet av våren, forskutterer byrådet driftstilskuddet til Sporveien for oktober, november og desember 2003. Sporveien står da uten driftstilskudd for årets 3 siste måneder. Dette løses ved at Oslo Kommune overtar garantiansvaret for SL95 i SE-banken, som eier vognene. Dermed kan Sporveien ta ut deponerte midler i SE-banken og bruke disse til driften i oktober, november og desember. Ved slutten av 2003 vil Sporveien være 300 millioner kroner fattigere.

Når avsløres bløffen?

Det er altså langt fra noen lys fremtid som kan strekes ut for kollektivtrafikken i Oslo. Frem mot kommunevalget insisterer byrådet fremdeles på at Sporveien er en "budsjettvinner". Men redningspakken på millioner kroner er en bløff. Det er bare de 8 millionene til Homansbytrikken som kan betegnes som friske penger.

Det kan på alle måter bli en interessant høst for kollektivtrafikken.

Trikketilbudet

10. april 2003: Fire varianter av tilbud

Her er trikketilbudet slik det nå er fra 12. april 2003:

	Jar – Aker brygge – Trondheimsveien – Disen (tidligere Jar – Aker brygge – Stortorvet – Rikshospitalet)
	Storo – Grünerløkka –  Rikshospitalet (Tidligere Disen – Grünerløkka – Majorstuen)
11B	Stortorvet – Homansby – Majorstuen
	Disen o/ Grünerløkka og Aker brygge til Frogner plass (Majorstuen fra august 2003) (uforandret fra i dag)
	Disen o/ Grünerløkka og Nationaltheatret til Skøyen (innstilles mellom Jar og Skøyen)
	Grefsen o/ Stortorvet til Rikshospitalet (uforandret fra i dag)
	Ljabru o/ Stortorvet til Rikshospitalet (uforandret fra i dag)
	Ljabru o/ Briskeby til Majorstuen (uforandret fra i dag)

Denne løsningen krever tre vogner mer i ruten på dagtid enn Sporveiens opprinnelige kuttplan fra 12. april.

Dette er et internt forslag til rutetilbud fra 12. april, som sporveisledelsen og sporveisstyret sa nei til:

	Jar o/ Aker brygge til Rikshospitalet (uforandret fra i dag)
	Disen o/ Grünerløkka og Stortorvet til Majorstuen (uforandret fra i dag)
	Disen o/ Grünerløkka og Aker brygge til Frogner plass (Majorstuen fra august 2003) (uforandret fra i dag)
	Grefsen o/ Grünerløkka og Nationaltheatret) til Skøyen (innstilles mellom Jar og Skøyen)
	Disen o/ Trondheimsveien og Jernbanetorget til Aker brygge, med retur o/ Slottsparken til Disen (innstilles mellom Slottsparken og Frogner plass)
	Grefsen o/ Stortorvet til Rikshospitalet (uforandret fra i dag)
	Ljabru o/ Stortorvet til Rikshospitalet (uforandret fra i dag)
	Ljabru o/ Briskeby til Majorstuen (uforandret fra i dag)

Forslaget ville medført én vogn mer i ruten enn Sporveiens opprinnelige kuttplan fra 12. april.

Her er det opprinnelige kuttforslaget, gyldig frem til bystyret bevilget åtte millioner kroner til å opprettholde trafikken på linje 11.

	Jar o/ Aker brygge og Trondheimsveien til Disen
	Storo/Grefsen o/ Grünerløkka og Stortorvet til Rikshospitalet
	Disen o/ Grünerløkka og Aker brygge til Frogner plass (Majorstuen)
	Grefsen o/ Grünerløkka og Nationaltheatret til Skøyen
	Nedlegges
	Grefsen o/ Stortorvet til Rikshospitalet
	Ljabru o/ Stortorvet til Rikshospitalet
	Ljabru o/ Briskeby til Majorstuen

Og her er tilbudet slik det så ut frem til 12. april 2003

	Jar o/ Aker brygge til Rikshospitalet
	Disen o/ Grünerløkka og Stortorvet til Majorstuen
	(Kjelsås) Disen o/ Grünerløkka og Aker brygge til Frogner plass (Majorstuen)
	Grefsen o/ Grünerløkka og Nationaltheatret) til Jar
	(Kjelsås) Disen o/ Trondheimsveien og Jernbanetorget til Aker brygge og Frogner plass (Majorstuen)
	Grefsen o/ Stortorvet til Rikshospitalet
	Ljabru o/ Stortorvet til Rikshospitalet
	Ljabru o/ Briskeby til Majorstuen

Stor oppslutning om aksjonen på Storo

9. april 2003: Folkeaksjonen for Kjelsåstrikken aksjonerte i Storokrysset i morgentimene i dag, dels for å kreve Kjelsåstrikken tilbake på skinnene, dels for å simulere kaoset som blir når mange skal krysse fotgjengerfeltenen i det allerede tungt trafikkbelastede krysset. Aksjonen samlet mange engasjerte mennesker, og representanter fra mange politiske partier. Ved to-tiden ble omlag 3000 underskrifter med krav om å få trikken tilbake til Kjelsås, levert Oslos ordfører Per Ditlev-Simonsen. Sporveisstyret har i kveld avvist å vurdere gjenåpning av linjen til Kjelsås.

Appell fremført under aksjonen av Arne Harstad, leder av Folkeaksjonen for Kjelsåstrikken

Trafikanter, demonstranter

Folkeaksjonen for Kjelsåstrikken går til kamp mot trikkemorderne.
Vi har i 70 år hatt en gjennomgående, direkte og ikke forurensende forbindelse til byen. Dette tilbudet vil Sporveien og makteliten rasere. Verken en halv eller hel T-banering kan erstatte Kjelsåstrikken. Vi har ikke råd, sier Sporveiens styre og ledelse.

Byråd Hilde Barstad, tilsynelatende sovende, griper ikke inn. I stedet for å spare, viser det seg at bussløsningen fra Kjelsås gir et netto underskudd på over10 millioner kroner årlig. Sporveien må slutte å leke butikk med skattebetalernes penger!

Samferdselsbyråden må våkne og gripe inn og sørge for at Sporveien tilføres friske midler til både investeringer og drift, ikke Monopolpenger som store deler av de såkalte 600 millioner Barstad lovte forrige dagen.

Bydelsutvalget i bydel Grefsen-Kjelsås har en rekke ganger hatt trikken og Kjelsåstrikken på sakskartet. Uten unntak har vedtakene gått mot Sporveiens forslag om nedskjæringer og nedleggelser. Hvor lenge skal vår bydel neglisjeres? Hvor lenge skal trikkenedleggerne overse 18.000 innbyggere? Vi vil ha trikken tilbake snarest!

Kjelsåstrikken skal være ryggraden i bygdas kollektivtilbud !

Sporveien saboterer Homansbytrikken - vedtar minilinje

9. april 2003 (Oppdatert 11. april 2003): Sporveisstyret har i dag vedtatt å opprettholde trafikken på Homansby-linjen ved kun å opprettholde en "minimumsforbindelse", det vil si en kort trikkelinje mellom Majorstuen og Stortorvet. Sekretariatet for bytrafikk er kritisk til avgjørelsen.

Årsaken til at Sporveien velger å la Homansbylinjen bli en minimumsløsning, oppgis å være at informasjon om ruteendringen allerede er trykket opp. Dermed går styret og sporveisledelsen i mot det opprinnelige forslaget fra Sporveiens sporvognsdivisjon; et forslag som gikk ut på å opprettholde linje 11 som i dag, det vil si på strekningen Disen - Grünerløkka - Stortorvet - Homansby - Majorstuen. Endringen blir virksom fra 12. april.

Sekretariatet for bytrafikk stiller seg kritisk til Sporveiens forklaring, og mener løsningen er et forsøk fra Sporveien på å undergrave trafikkgrunnlaget på strekningen, slik at man igjen kan forsøke å legge den ned fra årsskiftet. Den nye Homansby-linjen er dessuten i strid med Bystyrets vedtak, der man lovet Sporveien 8 millioner som skal "øremerkes dagens trikkelinje 11", altså hele strekningen mellom Majorstuen og Disen.

I tillegg er den valgte løsningen en dyr løsning. Hadde Sporveien bevart linjenettet slik det var før 12. april, men med linje 15 avkortet til Aker brygge, linje 13 avkortet  til Skøyen og opprettholdelse av linje 11 mellom Disen og Majorstuen, så ville dette kreve kun én vogn mer i trafikken enn det rutetilbudet Sporveien opprinnelig planla fra 12. april. I stedet vil Sporveiens nå valgte løsning med en selvstendig minilinje mellom Stortorvet og Majorstuen kreve tre ekstra vogner i ruten på dagtid.

Kampen om Homansbytrikken ser dermed ut til å ha gått inn i en ny runde. Arbeiderpartiets bystyregruppe, og ventelig også flere partier, kommer til å engasjere seg i saken.

Se på rutetilbudet fra 12. april - og på det forkastede alternativet.

Homansby-trikken reddet - ruteendringen flyttet til etter påske

8. april 2003: Byrådet har gitt etter for fornuften, og bevilger 8 millioner til fortsatt drift av Homansby-trikken. Dermed er trikkelinjen reddet ut året. Ruteendringen for trikken, med unntak av erstatningsbussen på Kjelsåsbanen, er flyttet fra 12. april til etter påske.

Drøyt 10.000 underskrifter, medieoppslag og kalde fakta har hjulpet: Nå får Sporveien midler til å drive Homansby-trikken videre. Dermed kan forkjemperer for kollektivtrafikken glede seg. Men slaget er ennå ikke vunnet. 

Dog, etter at tusenvis av beboere og brukere i lang tid har appellert til både fornuft og følelser hos sporveisdirektøren, får vi håpe man nå ser byrådets bevilgning i et langsiktig perspektiv.
Informasjon om rutetilbudet etter 12. april finnes på Trafikantens nettsider.

Investeringer i møllpose

5. april 2003: 12. april er det ruteendring i Sporveien, og store kutt i trikkedriften. Sporveien insisterer likevel på at man satser på trikken. Dette begrunnes blant annet med investeringen i 32 nye lavgulvsvogner, med en prislapp på 600 millioner kroner 12. april sendes flere av disse vognene i møllpose på ubestemt tid. Og kapitalkostnadene løper.

20 millioner kroner. Det er prislappen på en SL95. De skulle være Sporveiens flaggskip, de nye italienske lavgulvsvognene. De første vognene kom i drift i 2000, på overtid. Ikke før i år leveres de siste av serien på 32 vogner. Og det er også først i vinter at vognene endelig har vist tegn til å oppfylle de krav og ønsker Sporveien har hatt. Men fremdeles gjenstår store arbeider før alt er i orden. Nå byttes det motorer på alle vogner for å få bukt med støyproblemet.

I mellomtiden har det blitt dårlige tider for Oslo-trikken. Trafikken på Kjelsåslinjen er innstilt. 12. april følger Homansby-linjen etter. Linje 15 nedlegges. Det betyr mindre arbeid på vognparken. Det betyr behov for færre vogner. Sporveien har i dypt alvor foreslått å avhende de eldste leddvognene. Disse vognene er nå omlag 20 år gamle. Men mens en 20 år gammel buss knapt kan brukes av ungdommer på russetur, er en sporvogn kun halveis i livet.

Fra 12. april sender Sporveien 9 vogner i møllposen. Av disse er 4 - kanskje 5 - av typen SL 95 - flaggskipet. Med en avskrivningstid på 20 år betyr det én million kroner i kapitalkostnader hvert år - for hver vogn. Men siden Sporveien følger moten - og leaser vognparken - betyr det sannsynligvis at kostnadene er høyere. I tillegg kommer kapitalkostnader på den eldre vogntypen, SL79.

Flere eksempler

Sporveien viser til fulle hvor dyrt det er å være fattig. Eksemplet er dessverre ikke enestående. På Durud ligger et fabrikknytt signal- og sikringsanlegg nedpakket i containere. Anlegget er ment for Kolsåsbanen, Sporveiens nå eneste T-banelinje uten moderne sikringsanlegg, men har aldri blitt montert. Hvorfor? Fordi Sporveien aldri har klart å bestemme seg for hva man vil med Kolsåsbanen. Noen vil ha trikk. Noen vil ha T-bane. Noen vil ha ingenting, fordi Sporveien ikke kan bli enige med Akershus om hva trafikken i nabofylket er verdt. Inntil videre går T-banevognene i rute på en linje med sikringsanlegg som er gått ut på dato.

På Kjelsåsbanen rakk Sporveien å investere 18 millioner kroner, muligens mer, før linjen ble lagt ned. I Homansbyen rakk man å skifte sporkrysset i Holtegata og kurven fra Parkveien før dødsdommen kom. Lenger opp i Bogstadveien valgte man å si nei takk til en statlig gavepakke.

Det har seg nemlig slik at Bogstadveien er riksvei. Da er det Staten som står for investeringsmidlene. Imidlertid har Sporveien slitt med å overbevise handelsstanden i området om at trikken må få prioritet i den viktige handlegaten. For drøyt ti år siden kom ultimatumet: Sporveien la frem et forslag som innebar bygging av arkader i husrekkene for å gjøre veien bredere, og så å si flytte fortauet under tak. Forslaget innebar rasering av mange butikklokaler, og det lokale næringslivet satte seg naturlig nok på bakbeina. Da gikk Sporveien sur, og siden har trikkene rullet i blandet biltrafikk.

Men i fjor hadde Statens vegvesen Oslo (SVO) lagt nye planer for Bogstadveien. En vegg-til-vegg fornyelse var på gang. Handelsstanden hadde endret sine negative innstilling til trikken. Man hadde hørt om Freiburg, om Croydon, om Strasbourg, der handelen blomstret langs trikkesporene. Man hadde lært at biler ikke shopper. Det er mennesker som shopper - og det går mange mennesker i en trikk.

Alt Sporveien skulle betale for, var egen infrastruktur, slik vanlig er der trikk går i riksvei. Det var bare en hake: Sporveien ville ikke. Det var nemlig ikke sikkert at det skulle gå trikk der så mye lenger...

Hvem betaler fremtidige prosjekter?

Det er ingen tvil om at Sporveien har dårlig økonomi. Det er like liten tvil om at det er politikerne som skal ha skylden for mangeårig økonomisk sulteforing av kollektivtrafikken. Men det er heller ingen tvil om at økonomistyringen kan kritiseres i et selskap som forkaster massive investeringer når de knapt er tatt i bruk, og som sier nei takk til statlig delfinansiering av viktige strekninger. I mens har Sporveien såvidt begynt å markedsføre nye baneprosjekter, som vil kreve nye statlige og kommunale millioner.

Men hvem vil finansiere et selskap som legger investeringene i møllpose - eller kaster dem?

Hans-Petter Lyshaug
Sekretariatet for bytrafikk

Myldreaksjon for Kjelsåstrikken 9. april

Kampen for Kjelsåstrikken ruller videre! Onsdag morgen 9. april kl. 07.30 - 09.00 (OBS: Endret dato!) demonstrerer Folkeaksjonen for Kjelsåstrikken i Storokrysset for å synliggjøre kravet om at Kjelsåstrikken skal tilbake snarest mulig. Sekretariatet for bytrafikk oppfordrer alle som kan til å slutte opp om denne aksjonen. Last opp plakat her, skriv den ut og spre den i ditt nabolag (pdf-fil, 156 kB).

Blir Sporveiens planer om nedleggelse opprettholdt, betyr dette at tusenvis av trafikanter må bytte transportmiddel i det sterkt trafikkerte Storo-krysset. Dette vil skape en uholdbar og utrygg situasjon for de reisende, ikke minst for barn og eldre.

 

Møt derfor opp og vis Sporveien og andre trafikanter hvordan trafikkbildet vil bli.

 

For at aksjonen skal bli vellykket er vi avhengig av at DU kommer. Spre denne informasjonen til familie, venner og naboer og ta med deg så mange du klarer.

 

Folkeaksjonen for Kjelsåstrikken trenger også hjelp til praktiske oppgaver i forbindelse med aksjonen. Føler du at du har noe å bidra med, ta kontakt med Tom Ole Bergerud for mer informasjon. Du kan eventueltt ringe 22 15 96 25 eller 909 62 026.