|
Bybanen skal finansieres over Bergensprogrammet som foruten bybane omfatter Vestre Ringvei og noen andre mindre prosjekter. Bergensprogrammet finansieres med 60 prosent fra bompenger og 40 prosent over statsbudsjettet. Meningen er at bybanen skal samvirke med et buss-system som dels mater, dels supplerer banen.I forslaget til Statsbudsjett for 2004 foreslår Regjeringen at det for 2005 avsettes 80 millioner kroner til Ringvei vest/Bybanen, fordelt med 30 millioner kroner i statlige midler og 50 millioner kroner i bompenger. Samferdselsdepartementet er positiv til lokale initiativ til et revidert finansieringsopplegg som sikrer bygging av både Bybanen og Ringveg vest, og departementet vil komme tilbake til saken våren 2005. Departementet forutsetter da at endelig grunnlagsmateriale og nødvendige vedtak knyttet til drift av Bybanen er på plass. Det har vært en viss kostnadsstigning på de to prosjektene og bl.a. derfor må bompengeperioden utvides for å sikre fremdriften i Bergensprogrammet. Det vil trolig være et stort flertall i Bergen bystyre for dette. På spørsmål fra pressen sier byrådsleder Monica Mæland at hun regner med byggestart på begge de to tunge prosjektene i Bergensprogrammet, Ringvei Vest og Bybanen i 2005.
I høst foretok Oslo-firmaet Terramar en uavhengig gjennomgang av bybaneprosjektet i Bergen som bekrefter de beregningene bybanekontoret til Bergen kommune har gjort.. Bybane og buss vil bli billigere å drifte enn bare buss i Bergens kollektivtrafikk. Terramar mener også at kalkylene for anlegg av bybanen er korrekte. Undersøkelsen er todelt: Først en gjennomgang av investeringskostnadene etter krav fra Finansdepartementet, dernest en kvalitetssikring av dirftskostnadene etter ønske av Bergen Kommune. Mer informasjon om dette finnes på nettstedet www.bybane.no.
Bybanen er en moderne bytrikk som inne i Sentrum vil gå i egne kollektivgater og ellers på egen trasé, til dels i tunneler. Første byggetrinn fra Starvhusgaten og frem til Nestun er ca. 9,5 km lang. Noen politikere har tatt til ordet for at baneforlengelsen fra Nestun og frem til kjøpesenteret Lagunen skal forseres. Senere er planen å forlenge banen videre til Flesland flyplass. Samt bygge en linje 2 Åsane - Sentrum og videre mot Fyllingsdalen og Loddefjord. Fullt utbygd vil den være ryggraden i Bergens kollektivtrafikk og er beregnet til å dekke vel 70 prosent av byens innbyggere.
Midt i oktober 2004 fremla en representant fra NSB i Forum Nye Bergensbanen tanker om et flytog til Flesland gjennom Fyllingsdalen. Flytoget sees ikke på som en konkurrent til Bybanen og tanken er at det skal gå gjennom Fyllingsdalen til Flesland. Det forutsettes at det bygges dobbeltspor gjennom Ulrikken og man tenker å flytte NSBs godsterminal til havneområdet i Dokken.. Hvorvidt dette noen gang blir realisert gjenstår å se. Uansett ligger det langt frem i tid. Bergens Tidende har kommentert saken på lederplass. Dette utspillet kommer neppe til å influere på fremdriften av Bybanen. Eneste mulige fremtidige fellesstrekning er frem til kjøpesenteret Oasen i Fyllingsdalen der Bybanen vil fortsette videre til Loddefjord.
Det har vært mye strid om bybanen i Bergen. Bergenstrikken ble nedlagt nyttårsaften 1965. Samme år gikk også NSBs lokaltogstrekning til Nestun over i historien. Nesten umiddelbart startet diskusjonen om dette var riktig og om ikke et skinnegående kollektivtrafikksystem burde gjenopprettes. I begynnelsen av 1970 årene ble det planlagt et lokalbanesystem med traséer som ligger nær opp til den bybanen vi nå skimter konturene av. Dette prosjektet ble skrinlagt og etter mange års politisk kamp ser det nå ut til at Bergen igjen kan bli en skikkelig trikkeby. Senest ved siste kommunevalg var bybanen et hett tema i valgkampen. At dette prosjektet har vært tungt å kjempe frem er kanskje ikke så rart når store deler av byens befolkning ikke har opplevd hvordan moderne skinnegående kollektivtrafikk fungerer. Det er heller ikke lett for mange å venne seg til den tanken at persontrafikken kan løses på andre måter enn ved stadig å bygge nye veier.
