 |
| Buss for bane på Lambertseterbanen | | | |
Lambertseterbanen stenger 30. mai for oppgradering og åpner ikke igjen før 17. august. Men på grunn av pengemangel oppgraderes ikke den sterkt nedkjørte strekningen mellom Karlsrud og Munkelia i år. Etter gjenåpningen må togene fortsatt gå med redusert hastighet på Lambertseterbanen. (23.05.2011)
Mange stenginger
Lambertseterbanen har vært stengt i flere perioder for helt prekære utbedringer. Siste store stenging var i fjor sommer, da ett spor på strekningen Høyenhall - Ryen ble utbedret og et arbeid med nytt signalanlegg Brynseng - Ryen ble startet. I år skal det andre sporet tas, signalanlegget skal ferdigstilles og et par stasjoner skal renoveres.
I mediebildet presenteres dette som en satsing på Lambertseterbanen, dessverre er virkeligheten en ganske annen.
 |
| Trær og busker er idyllisk, men hører ikke hjemme i sporet |
Over de siste årene har Lambertseterbanen vært stengt i flere perioder, hver gang kun for enkeltstående, helt nødvendige utskiftninger av utslitt infrastruktur. Denne klattvise utbedringen av banen begynner nå å vise seg til fulle. Mens passasjerene gang på gang henvises til buss for bane for mindre utbedringer, gjøres det lite eller ingenting for å utbedre linjestrekningen som helhet.
Resultatet er en fullstendig nedkjørt infrastruktur med mangelfull driftsstabilitet og og lav servicegrad til de reisende.
Hva er gjort - eller snarere ikke gjort siste ti år
Lambertseterbanen er nærmest historisk når det gjelder klattvis vedlikehold:
- På begynnelsen av 2000-tallet ble deler av skinnegangen mellom Høyenhall og Manglerud skiftet ut, uten at det ble gjort noe for å utbedre de dårlige grunnforholdene. Kort tid etter var sporet igjen dårlig og gradvis har strekningen fått lavere og lavere hastighet. De siste 6-7 årene har togene stort sett gått med en hastighet på 30 km/t på store deler av strekningen i begge retninger, mot normalt 70 km/t.
 |
| 4-tallet indikerer redusert hastighet fra 70 til 40 km/t |
- For over fire år siden ble et nytt overkjøringsspor lagt inn mellom Høyenhall og Manglerud. Overkjøringssporet kunne ikke tas i bruk da pengemangel medførte at drivmaskiner og signalanlegg aldri ble installert. For de reisende medførte imidlertid monteringen av det nye overkjøringssporet flere helger med stenging.
- Først i 2010 fortsatte arbeidet med overkjøringssporet, da ble det samtidig gjort full masseutskiftning på spor fra sentrum mellom Høyenhall og Ryen. Samtidig startet arbeidet med å legge opp reversibelt signalanlegg* for samme strekning. Men fortsatt gjensto mye arbeid og selv det nye sporet ble ikke pakket klart så hastigheten kunne øke. Til tross for en hel sommer med stenging av banen måtte de reisende i ytterligere et år ta til takke med en hastighet på 30 km/t der togene normalt skulle gått i 70 km/t. Det er disse tre første punktene som nå endelig ferdigstilles sommeren 2011.
 |
| Mellom Karlsrud og Lambertseter mangler et overkjøringsspor |
- I periodene med omfattende stenging har det samtidig skjedd lite eller ingenting på Lambertseterbanens ytterstrekning mellom Ryen og Bergkrystallen. Med unntak av et helt nødvendig skinnebytte på strekningen Ryen - Karlsrud, har banen langsomt forfalt. Selv på strekningen hvor det ble utført skinnebytte ble hverken gammel masse, sviller og strømskinne skiftet ut og situasjonen er snart prekær. Vedlikehold er ikke planlagt når banen stenges sommeren 2011.
- For ca seks år siden var overkjøringssporet mellom Karlsrud og Lambertseter i så dårlig forfatning at trafikken ikke kunne opprettholdes uten at noe ble gjort. Det fantes ingen penger til nytt overkjøringsspor, så resultatet var at det bare ble fjernet. Alt som står igjen er signalmastene og store gap i strømskinnen som indikerer hvor overkjøringssporet en gang var. Slike overkjøringsspor skaper viktig fleksibilitet ved trafikkavviklingen ved at togene kan kjøres på motsatt spor hvis et annet tog får stans eller det utføres arbeid på en strekning. Muligens vil nytt overkjøringsspor komme på plass i 2011.
 |
| Mange steder er pukkballasten fullstendig vasket ut |
- De siste ti årene har skinnegangen på strekningen Karlsrud - Munkelia gradvis blitt mer og mer nedkjørt uten at noe er gjort. I dag er denne strekningen i meget dårlig forfatning. Det er problemer med grunnforholdene og svillene som holder skinnegangen blir liggende i ustabil leire, pukken vaskes vekk av vann på avveie. Dette forsterkes ved at det aldri har vært utført masseutskiftning/pukkrenskning. Jord og røtter fra trær skaper ytterligere ustabilitet. Hele strekningen på bortimot to kilometer må legges helt på nytt. Hastigheten er på grunn av dette satt ned fra 70 km/t til 40 km/t på hele strekningen i begge retninger. Utbedring er ikke planlagt sommeren 2011.
- Signalanlegget på strekningen Ryen - Bergkrystallen er ikke reversibelt (se forklaring under kulepunktene), dette kunne vært oppgradert samtidig med strekningen Brynseng - Ryen. En slik oppgradering ville betydd en enorm forbedring av fleksibilitet for trafikkavviklingen. Oppgradering er ikke planlagt sommeren 2011.
 |
| Lyse områder er områder med leire |
- Strømskinneanlegget bærer preg av å være overmodent for utskiftning på hele strekningen. Utskiftning er ikke planlagt sommeren 2011.
- Stasjonene med servicefasiliteter for de reisende er i kraftig forfall. Vedlikehold er ikke planlagt.
* Reversibelt signalanlegg muliggjør at togene fritt kan kjøres på begge spor i begge retninger. Nødvendig sikkerhetsautomatikk og hastighetsovervåking er på plass uansett spor/retning. T-banen har per i dag reversibelt signalanlegg på alle strekninger vest for Majorstuen, Ringbanen og strekningen Skullerud -Mortensrud. Øvrige strekninger i øst har det gamle signalanlegget fra T-banens åpning i 1966 uten funksjonaliteten. Denne mangelen får ofte store konsekvenser for de reisende ved feil på tog eller infrastruktur på østlige linjestrekninger. Planlagt enkeltspordrift må dessuten gjøres etter manuelle og mannskapskrevende rutiner.
Vår mening
Sekretariatet for bytrafikk støtter T-banens målsetning om "en T-bane til å stole på". Til denne målsetningen må det også følge nødvendige investeringsmidler slik at det omfattende vedlikeholdsetterslepet på T-banen kan tas igjen.
 |
| Nedkjørt skinnegang (forsterket av telelinse) |
For byens politiske ledelse er det et klart mål at kollektivtrafikken skal kunne ta veksten i transportbehovet og da representerer T-banen selve bærebjelken. T-banen har i en alder av 45 år nådd et punkt der det aller meste må skiftes ut, fra skinnegang og stasjonsområder til signalanlegg og strømforsyning. At infrastruktur som byen allerede har på plass får helt nødvendig vedlikehold, representerer etter Bytrafikks skjønn ingen satsing på kollektivtrafikk.
Vedlikeholdsetterslepet for byens skinnegående kollektivtransport er samlet sett meget stort:
- T-bane: 5.382 mill. NOK
- Trikk: 1.473 mill. NOK
- Totalt: 6.855 mill. NOK
Lambertseterbanen er et skrekkeksempel på at manglende investeringsvilje i kollektivtrafikken går ut over de reisende. Vi oppfordrer derfor alle involverte parter til å se på nytt på T-banens investeringsbehov og da spesielt for Lambertseterbanen, slik at linjestrekninger med behov for vedlikehold tas i helhetlige etapper og at dagens klatting kan elimineres.
Til slutt håper vi det ikke går så langt at Øystein Sunde får rett med sin gamle vise På Lambertseterbanen, der det heter at "På Lambertseterbanen danser ingen menn'sker samba, unntatt konduktøren når vogna sporer av".
 |
| Munkelia stasjon i kraftig forfall |
 |
| Ødelagte/åpne kabelgater til kritisk styring av signalanlegg |
|
