Folkemøte samlet flere hundre i Homansby

1. april klokka 17.00 samlet brukere og venner av Homansby-trikken seg i krysset Hegdehaugsveien-Oscars gate. På talerlisten står Pål Klouman, Bydelsutvalg Uranienborg Majorstuen, Per Lippestad fra bydelens eldreråd, Andreas Melander fra Majorstuen og Bogstadveien næringsforening, Glenn Eikbråthen fra Oslo Handelsstands forening, beboer Ellen Horn og leder av Sekretariatet for bytrafikk, Hans-Petter Lyshaug. Til tross for godt, gammeldags "grisevær" samlet protestmøtet omlag 350 deltakere.

26. mars ble det kjent at Ap, SV og uavhengig representant Einar Lonstad har kommet med et forslag som midlertidig kan redde Homansby-trikken. Forslaget - og vår kommentar - kan du lese her.

Sekretariatet for bytrfafikk har spredd en løpeseddel i svært mange forretninger langs trikketraséen mellom Majorstuen og Parkveien. 27. mars ble det fra lokalt hold opplyst at det er samlet inn mer enn fem tusen underskrifter, og da listene ble samlet inn under folkemøtet, var det samlet inn nesten ti tusen underskrifter.

Lokale kontaktpersoner:Liv Undem, tlf 22 04 96 17 (pressekontakt)
Pål Klouman, tlf 22 60 34 50
Reidun Randgaard, tlf 22 56 71 07
Last ned løpeseddel her (pdf-fil, 500 kB).
Last ned plakat her (pdf-fil, 910 kB)

Trikkepassasjerer betaler for asfalt til bilene

16. mars 2003: Gatelegemet mellom Disen og Glads vei er i full oppløsning. AS Oslo Sporveiers sporvognsdivisjon måtte onsdag 12. mars igjen rekvirere et asfaltfirma til å reparere skadene. Men stopp en hal - sporvognsdivisjonen!? Hva har de der å gjøre når det ikke lenger går trikk til Kjelsås? Forklaringen er like enkel som den er vanvittig.

AS Oslo Sporveier er pålagt å stå for gatevedlikeholdet mellom trikkeskinnene og 70 centimeter på hver side. Årsaken er historisk og kan spores tilbake til da kommunen ønsket en motytelse for at de den gang private sporveisselskapene skulle få tillatelse til å grave opp gatene - engang for over hundre år siden. Og slik er det blitt. Ordningen var ikke noe problem etter at kommunen tok over sporveisdriften på 20-tallet. Det var de samme pengene som ville blitt brukt uansett, bare at de ble kanalisert gjennom en annen etat. Denne ekstrabelastning på Sporveiens budsjett har vært uten betydning så lenge Sporveien fikk tilført de midler som var nødvendige for å opprettholde driften. Det får de ikke lenger.

Trikkelinjen til Kjelsås var da den ble åpnet i 1934 en forstadsbane. Mellom Disen og Kjelsås gikk trikken på egen trasé. I 1965-1966 ble traseen til forstadsbanen asfaltert da man hadde behov for en avlastning for den trange Kjelsåsveien. Dermed påtok Sporveien seg en ekstra utgiftspost som man den gang nok ikke kunne ane konsekvensen av. Sporet ble asfaltert uten at det ble lagt nye fundamenter, hvilket heller ikke var noe problem med den beskjedne biltrafikken på 60-tallet. Senere har trafikken vokst.

Enhver kan se det urimelige i at vedlikeholdet av veidekket rundt trikkeskinner skal belastes det eneste transportmiddelet i gaten som ikke benytter seg av det. Trikken trenger ikke denne asfalten. Faktisk er det en fordel å fjerne asfalten der det er mulig for å hindre at trikkesporet blokkeres av biler i kø.

Men det vanvittige slutter ikke der. Mellom Disen og Kjelsås ligger det fremdeles trikkeskinner. Samferdselsbyråd Hilde Barstad har i massemedia høytidelig lovet at trikkeskinner ikke skal fjernes, og heller ikke asfalteres over. Men så lenge skinnene ligger der tar ikke Samferdselsetaten ansvaret for veivedlikeholdet. Det må Sporveien gjøre, og utgiftene bokføres som driftsutgifter til trikken generelt. Og 70% av driftsutgiftene betaler de reisende selv for. Dermed betaler den lille andelen av kollektivbrukere for asfaltering av Grefsenveien for en stadig økende masse av biler, samtidig som de må ta til takke med et dårligere kollektivtilbud. Sporvognsdivisjonen får av strategiske grunner ikke lov å trafikkere strekningen, men tvinges til å betale både for den dyrere busserstatningen og for asfalten bussene river opp.
Øvre del av Grefsenveien var aldri dimensjonert for den trafikken den nå utsettes for og den var følgelig heller ikke dimensjonert for kontinuerlig busstrafikk. Hva som skjer videre er høyst usikkert. Sporveien har ganske nøyaktig midt i fornyelsesprosessen gjort en helomvendig.

Offentlige bevilgninger på over 18 millioner kroner avskrives som feilinvestering og løsningen er en buss som i følge Sporveiens egne beregninger er 18-22% billigere i drift enn trikk. Men uansett om man legger nye trikkeskinner eller ikke så må Grefsenveien mellom Disen og Glads vei graves opp i sin helhet. Velger man bussløsningen må det også lages en helt ny fundamentering som tåler belastningen av busstrafikk. Da faller kostnadene plutselig over på Samferdselsetaten.

Bakvendtland: trikkepassasjerene betaler for asfaltering der hvor det ikke går trikk. Asfalthullene på bildet har oppstått etter at trikken til Kjelsås sluttet å gå.

Så lenge skinnene blir liggende på strekningen Disen-Kjelsås er Sporveien ansvarlig for veivedlikeholdet. For å slippe unna det ansvaret må skinnene fjernes helt. En fjerning av skinnene på hele strekningen er kostnadsberegnet til 6,5 millioner kroner. Gjøres ikke dette vil driftsmidler for Oslotrikken fremdeles gå til å betale asfaltering for den konkurrerende biltrafikken. Fem år etter nedleggelsen av trikkelinjen til Sagene har Sporveien ennå ikke sett seg råd til å grave opp skinnene og å anlegge ny gate, og følgelig betaler de ennå for asfaltering og eventuelle skader på biler som følge av manglende veivedlikehold.

AS Oslo Sporveier har ved flere anledninger vist at de ønsker å fremstille trikkedrift som så dyr som mulig. Vi kan derfor neppe regne med at det vil bli tatt noe initiativ til å rydde opp i misforholdet fra den kanten. Det er også lite trolig at Byrådet vil komme til å interessere seg for problematikken. Hittil har de uttrykt tillit til at sporveisledelsen forvalter det kommunale tilskuddet på en riktig måte.

Bakvendtland: Sporveien betaler ikke for at bussene ødelegger villaveier på Grefsen. Asfalthullene i Kapellveien har oppstått etter at Sporveien begynte å kjøre buss for sporvogn.

Med en slik styring av samferdselspolitikken blir det dyrt å kjøre trikk - og enda dyrere blir det å ikke kjøre trikk.

Sekretariatet for bytrafikk

De brente broers taktikk i Homansby

9. mars 2003: Mange er ennå ikke klar over det, men 12. april nedlegges trikkelinje 11 over Homansby til Majorstuen. Datoen er valgt med omhu: Det er lørdag før den tradisjonelle påskeferien.

AS Oslo Sporveier har selv skapt myten om den dyre trikken og de populære bussene som kan gjøre kollektivtransporten så mye rimeligere og effektiv. Men kostnadsforskjellen var visst ikke så stor likevel. Dessuten vil folk flest beholde trikken. Kvalitet koster. Og kvalitet gir flere kunder. Men man får ikke produsert kvalitet uten tilstrekkelig med midler.

I Sporveien er de litt ambivalente når det gjelder spørsmålet om midler. I det ene øyeblikket sier de at produksjonen har vært for høy for de knappe tilskuddene man er blitt tildelt, i det neste sier de at nedskjæringer ikke vil gi folk noe dårligere tilbud….

Det siste vil du kunne få vurdere selv når linje 11 ikke lenger går den vante veien over Homansby til Majorstuen. Det kommer ingen billig buss heller.

 

 

 

 

 

 

 

Konsekvenser for handelsstanden i Hegdehaugsveien og Bogstadveien

Homansby, et viktig handlestrøk, vil snart endre karakter. Trikkeholdeplassen har utgjort strøkets kjerne og tilført Hegdehaugsveien liv. Nærmeste stoppested for sentrumsforbindelsen blir heretter i Welhavens gate. Ikke så langt å gå for de som er raske og rørlige til bens - og de som ikke har annet valg vil sikkert fortsette å reise kollektivt - men dette handler ikke om hva kollektivtrafikanter bør kunne finne seg i - det handler om de valgene de kommer til å ta. Resultatet blir flere biler i Hegdehaugsveien og i Bogstadveien.

Bogstadveien beholder trikken - i alle fall for en kort stund. Sporveien har varslet at slaget om Briskebytrikken ikke er over. Trikken i Bogstadveien går så sakte at man heller vil erstatte den med den marginalt billigere bussen. Vi har ikke råd til å la den dyre trikken stå i kø, sier sporveisledelsen. Man vil heller "satse på trikk der den har sine fordeler". Sett fra et miljøsynspunkt er forholdet motsatt. Man kan ikke la ekstremt forurensende dieselbusser gå på tomgang i en trang handlegate. Men Sporveiens oppgave er ikke å tenke miljø. Sporveiens oppgave er å tenke økonomi.

At Sporveien vil ha bort trikken fra Bogstadveien skyldes en gammel feide fra 80-tallet. Den gang trodde de næringsdrivende at manglende muligheter for parkering var ensbetydende med butikkdøden. Men folk som bruker bil for handle drar til kjøpesentre. Folk som reiser kollektivt eller går og sykler drar til Bogstadveien, byens viktigste handlegate utenfor sentrum. Det viste seg at kun 4 prosent av de handlende faktisk hadde funnet seg en parkeringsplass i selve gaten. Men den gang var likevel hensynet til de få bilistene så stort at brede fortauer og god fremkommelighet for trikken var en umulighet. Vinden snudde da man endelig våget å arrangere en bilfri lørdag. Biler shopper ikke. Mennesker shopper. Det går mange mennesker i en trikk. Det var nettopp det man fant ut da trikken ble gjeninnført i Croydon (London-bydel) og i Strasbourg. Omsettingen steg betraktelig. Men i Oslo der vil man ikke kjøre trikk lenger, i hvert fall ikke der det er mye folk og butikker….

Det er ikke vanskelig å se at helhetstenkingen mangler. Finnes det da ikke noen instans som kan skjære gjennom og gjeninnføre den sunne fornuften? Tja, vi har jo noe som heter byråd for samferdsel og miljø, for tiden bekledd av Høyres representant Hilde Barstad. Hun uttrykker full tillit til at ledelsen i AS Oslo Sporveier gjør de grep som er nødvendige for at byen får et godt kollektivtilbud innenfor de økonomiske rammer. Akk ja, så er vi tilbake der vi startet.

Sporveien kvitter seg med de trofaste kundene og håper på nye andre steder

Nedleggelsen av linje 11 får vidtrekkende konsekvenser, ikke bare for trafikantene på Homansby. Linje 11 utgjør en viktig akse mellom øvre deler av sentrum og Majorstuen. Fra Stortorvet, Tinghuset og Høyskolesenteret reiser i dag mange trafikanter i retning mot Majorstuen og Frogner. Vestre del av linje 11 frakter daglig mer enn 6000 passasjerer, hvorav 3500 blir uten et kollektivtilbud. Enkelte av trafikantene vil finne andre løsninger, eller snarere bli tvunget til å finne andre løsninger, men til og fra en rekke holdeplasser blir forbindelsene så håpløse at privatbil åpenbarer seg som eneste alternativ.

Sporveien har angivelig ikke lenger råd til å drive en av byens viktige kollektivforbindelser, en forbindelse med et fast kundegrunnlag og som har bestått i 90 år. I august åpner en ny T-baneforbindelse til Nydalen og Storo. Selve anlegget får Sporveien kostnadsfritt gjennom Oslopakke 2-midler, men til driften bevilges det ikke et ekstra øre, snarere tvert imot. Sporveien må værsågod ta imot gaven den selv har ønsket seg og ta den i bruk for midler som ikke eksisterer.

Sporveien har enda flere ting på ønskelisten som de strengt tatt ikke har midler til. De ønsker nemlig også å kunne intensivere trafikken på busslinjene 20 og 37 ved en forkortelse av intervallet fra 7 til 5 minutter. Isolert sett er både den nye T-banestrekningen og kapasitetsøkningen på de to busslinjene positivt, men Sporveien er på ville veier dersom de tror at punktvis økning av kvaliteten fører til noe annet enn en punktvis kundetilgang. Hva hjelper det med hyppige avganger på én linje når linjen du skal stige om til har redusert tilbud eller endatil er lagt ned? Å satse på kollektivtransporten betyr ikke å introdusere nye tilbud ett sted for så å fjerne det et annet sted.

Sporveien har fått vide fullmakter til å gjennomføre eksperimentet med å kvitte seg med gamle kunder før man har vist å kunne kapre nye. Byens politiske ledelse viser ingen interesse for problematikken. Når de hevder at de ikke vil bedrive detaljstyring av kollektivtransporten prøver de å løpe fra sitt eget ansvar. 12. april brennes broen på Homansby. Kundene forsvinner. Mange vil aldri komme tilbake.

AS Oslo Sporveier unnlater å informere

Fem uker før en viktig del av kollektivtilbudet fjernes helt har Sporveien ennå ikke gått ut med noen informasjon. Avisene var i høst fulle av skriverier om nedleggelse av trikkelinjer, men massemedia mistolket deler av planene og skapte forvirring. Ytterligere forvirring ble det etter at trikken først ble "reddet" og deretter at deler av planen likevel skulle gjennomføres. At trikkelinjen over Homansby skal legges ned uten at det kommer noen form for erstatning er trafikantene helt ukjent med.

Sekretariatet for bytrafikk protesterer ikke bare på nedleggelsen av en viktig trikkelinje, men også på måten dette blir gjennomført og hvordan kundene blir behandlet. Vi vil tro at en stor andel av de anslagsvis 5000 faste reisende har inngått en kontrakt om levering av tjenester i form av allerede innkjøpte 3-måneders kort eller månedskort. Sporveien begår således et kontraktbrudd når de ikke opplyser om at tjenesten ikke vil bli utført. Vi snakker ikke om en mindre justering av tilbudet.

Sekretariatet for bytrafikk har derfor sett seg nødt til å aksjonere i form av plakater som henges opp på de aktuelle stoppestedene. Plakatene informerer om det som skal skje 12. april, og opplyser om hvor kundene kan henvende seg for å finne ut om det finnes noen alternative reiseruter.

Sekretariatet for bytrafikk

Les eksempel på plakat her (pdf-fil, 6 kB)