 | 9. april 2004:
Hva gjør man egentlig når den ene delen av reisefølget vil reise kollektivt og den andre ikke har vært i Frankrike før? Tar trikken i Saarbrücken, selvsagt! |
|
 | Trikken i Saarbrücken er ikke bare spesiell fordi den går både i gate som bysporvei og ut til forstedene på en jernbanetrasé. På hjemlige trakter kjenner vi jo debatten om takst- og rutesamarbeid mellom Oslo og Akershus, et prosjekt som tidvis kan virke umulig. Men i Saarbrücken klarer man faktisk å krysse landegrensen med trikken og kjøre inn på SNCF-stasjonen i en liten, fransk by ved navn Sarreguemines. Hvem sa umulig?
Med dette i tankene stiger vi på trikken i Saarbrücken, Kaiserstraße, tirsdag 6. april kl 1841. Vi kjører både i trange gater og krysser mange veier, men hele tiden har trikken prioritering og den kjører på en reservert trasé, pent bygget opp med brostein som skiller traseen fra resten av gaten. Stoppestedene vi kommer til er bygget litt opp, slik at det blir direkte innstig til lavgulvsdelen av vognene. Passasjerene som har ventet har tilgang til god ruteinformasjon gjennom lystavler med sanntidsinformasjon og rutetabeller i leskurene. På stoppestedene er det også billettautomater. Men har du mynter får du også kjøpt billett ombord fra automater.
|
Etter 10 minutter kjører vi inn på jernbanesporet. Et stille pyysssj....kla-dunk høres fra midtdelen av vognen før vi rolig triller inn på første stoppested på jernbanetraseen, Brebach, vel vitende om at omkobling fra 750 volt likestrøm til jernbanens 15000 volt 16 2/3 hertz vekselstrøm gikk helt utmerket. Deretter er det duket for mer fart; vognen akselererer raskt opp til 90 km/t, hvilket er den vanlige hastigheten på jernbanedelen av traseen. På tyske trikker er det sjelden rullegardiner som føreren kan dra ned, så det er god oversikt til det som foregår der fremme. Traseen følger elven Sarre og går ellers i relativt landlige omgivelser. Hoveddelen av traseen har dobbeltspor, med unntak av en kort enkeltsporstrekning inn mot Sarreguemines, som vi når etter en halvtimes tid. Som sagt, vårt reisefølge har jo ikke vært i Frankrike, så vi må en tur av for å se oss om. Et trykk på døråpnerknappen og det høres først litt summing før døren går opp. Et ekstra stigtrinn har nå felt seg pent ut og sikrer minimal avstand til plattformkant også på stoppestedene langs jernbanen. Et lite skritt til, og vi er i Frankrike, klare for nye opplevelser.
Var det så vanskelig da, Oslo og Akershus?
(av Henrik Sartz
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar