Trikken går folkets ærend

Foto: HP Lyshaug14. august 2003
I en kronikk 14. august går Klassekampens Aslak Nore i fella med å forveksle nostalgi og tradisjon. "Trikkenostalgikerne går i privatbilistenes ærend", skriver han, og mener fremtidens kollektivtrafikk i Oslo ikke kan bygges på skranglete trikkenostalgi.

Det er da heller ingen som gjør. At Oslo har vært sporvognsby siden 1875 betyr ikke at trikken er utdatert, snarere er det en indikasjon på at dette er et system som fungerer. På samme måte som man ikke kan bruke T-forden som eksempel på at bilisme er avleggs. Moderne sporvognsdrift er et effektivt og miljøvennlig transportmiddel.

Nore priser T-baneringen, og det er all grunn til å gratulere hovedstaden med at man snart introduserer en sårt savnet, tverrgående baneforbindelse, som vil bidra til å krympe avstanden for de reisende. Det betyr likevel ikke at det er på tide å kaste trikken på dynga.

Det ville i såfall være oppsiktsvekkende i forhold til hva som skjer ellers i verden. Overalt satses det på kollektivtrafikk - og det satses på trikk. Hvorfor? Trikken er et kapasitetssterkt, raskt og miljøvennlig transportmiddel. Infrastrukturen koster en brøkdel av T-banealternativet, det samme gjelder vogner og drift av disse. I tillegg satser urbanistene på trikken som mobilt bymøbel, og anlegg av trikkegater medfører vegg-til-vegg fornyelse av gatebelegg og holdeplasser, samtidig som forurensende bil- og busstrafikk saneres. Nore kan bevilge seg en studiereise til Lyon, Strasbourg, Göteborg eller Freiburg, så vil han se at dette stemmer. Ja, selv velkjente T-banebyer som Paris, London og Stockholm satser tungt på trikk, og trafikktallene slår alle prognoser.

Å forsøke å gjøre trikken til et symbol for Høyre er å avsløre mangel på politisk innsikt. Har Nore gått på samferdselsbyråd Hilde Barstads massive bløff om "satsing på kollektivtrafikken"? Av "den store redningspakken" på 625 millioner kroner Høyre-byråden har markedsført, består kun 8 millioner kroner av friske penger. Byggingen av T-baneringen er for en stor del statlig finansiert, og pengene til driften har byråden og Oslo Sporveier skaffet ved å slakte Kjelsåstrikken og Kolsåsbanen. Nore nevner Haakon Magnus Preus' sin innsats for trikken på 70-tallet, men glemmer at Preus' innsats for en stor del var en ensom kamp i et Høyre som var like trikkefiendtlig da som nå. At Preus i det hele tatt fikk plass i bystyret skyldtes for en stor del at han ble kumulert inn - blant annet av en (by-)miljøbevisst venstreside.
Nore kaller motstandere nostalgikere, men henfaller selv til en romantisk beskrivelse av en T-bane fra Fornebulandet. For å bringe en smule realisme inn i drømmeriene nevner vi at innsiktsløse Akershus-politikere allerede har vedtatt å innføre en ny driftsart mellom Fornebu og Lysaker: En førerløs automatbane, hvis infrastrukturinvesteringer kommer til å sette T-banen i skyggen. Samtidig ønsker man å avgrene Kolsåsbanen ned langs Lysakerelven til Lysaker, hvor de ukompatible systemene automat-, jern- og T-bane skal møtes. Denne stubben er kostnadsberegnet til 700 millioner kroner, mens automatbanen - sannsynligvis urealistisk - skal koste 600 millioner. Disse 1,3 milliardene er mer enn rikelig for å bygge en moderne trikkeforbindelse på strekningen Fornebu-Lysaker-Skøyen-Aker brygge, samt til å oppgradere Kolsåsbanen.

Det er bra at Klassekampen engasjerer seg i skinnegående kollektivtrafikk, noe avisen har gjort altfor lite i løpet av det siste året, mens byråd og sporveisselskap i fellesskap har gått inn for å massakrere kollektivtilbudet. Men for fremtiden kan vi kanskje forvente litt realisme og innsikt?

Hans-Petter Lyshaug
Sekretariatet for bytrafikk

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar