Unødvendig med automatbane


VAL-metroen i Lille - et tung metroløsning (Foto: NC Aspenberg) 29. oktober 2003:
I Oslo har vi investert i tre systemer, sporvogn, T-bane og jernbane. For Fornebu er det naturlig at man forlenger et av disse, slik at man får et direkte tilbud.

Valget har vært vanskelig. En stund lå det an til å bli sporvei, senere ble jernbane utredet på nytt. Plutselig kom ideen om å innføre et fjerde, "inkompatibelt" system. "Teknikk-freaks" syntes dette høres gøy ut og andre fulgte med fordi man får noe som Oslo ikke har. Da trenger man ikke å ha den årlige krangelen som nylig førte til Kolsåsbanens nedleggelse.
Automatbaner representerer ingen ny teknikk. Det har vært bygd i tiår rundt i verden. Men man kan ikke si at det har slått gjennom. Det er interessant å vite hva man egentlig har tenkt seg. I et innlegg i Aftenposten den 22. oktober 2003 ble Vancouver nevnt som eksempel. Dette er en "tung" T-bane med likhetstrekk med Oslos T-bane, men der føreren er erstattet av en computer. Skal man bygge en slik standard til Fornebu, så kommer man neppe under tre milliarder kroner i investeringer. Da må man bygge en "motorveibro" fra Lysaker til Fornebu.
Det er andre som vil bygge sportaxi eller monorail. Da får man lavere investeringer, men større usikkerhet. Mange slike baner finnes på flyplasser og fornøyelsesparker. Det ser ut som man for en hver pris skal ha noe som Oslo ikke har, men det er ubestemt hva det skal bli bortsett fra at den ikke skal ha fører.
Det hevdes at Moskva etter to års prøvedrift skal åpne sin bane. Det er lite tillitsvekkende at man trenger to års prøvedrift for å få banen til å virke. Men med canapeer og tilstrekkelig gratis vodka kan man imponere hvem som helst. Banen i Moskva er et "monument" eller bevis for at Russland er på høyden. Moskva har i den senere tid også bygd atskillige kilometer  T-bane og bybane. I løpet av de siste årene har sporveien fått 275 nye vogner, og T-banen enda flere.
Kjent teknologi, ja vel, men glem likevel ikke at byggekostnadene til automatbanen i København underveis steg fra 3 til 14 milliarder kroner, mens byggingen av trikk til Aker brygge og Rikshospitalet holdt budsjettet. Verken London eller København kjører med ubetjente tog. Alle tog har togvakt som griper inn mot pøbel eller tekniske problemer. Dette må man ha også på Fornebu. Ubetjente baner fungerer på flyplasser og andre steder hvor sikkerheten er høy fra før.
Automatbanen gir:
  • Omstigning på Lysaker og lavere kollektivandeler
  • Usikre investeringskostnader
  • Høye personalkostnader
  • Høye vedlikeholdskostnader fordi deler ikke kan kjøpes "over disk"
  • Store systemkostnader fordi man må ha ny infrastruktur som vognhall, verksted, trafikkledelse og beredskap.
Dette har departementet forstått og derfor holdes statsstøtten igjen. Som skattebetalere har jeg full forståelse for dette.|
Nei, la oss få en hurtigsporvei. Da har kommer man direkte til Kolsås, Majorstuen og Sentrum og får høye kollektivandeler. Hvis man ikke vil ha noe med Oslo å gjøre, så kan man kjøre  SL-grønne sporvogner i egen regi fra vognhallen på Avløs.
Nils Carl Aspenberg
Styremedlem, Sekretariatet for bytrafikk

(Innlegget sto på trykk i Aftenpostens aftenutgave den 28. oktober 2003)
Lille la ned trikken i 1966 og åpnet sin VAL-metro i 1983. Denne har fungert greit i 20 år. Likevel er ikke automatbane det riktige valg for Fornebu. Kanskje er det noe for Drammen eller Kristiansand som ikke allerede har tre ulike skinnegående systemer slik som Oslo? (Foto: Nils Carl Aspenberg)

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar