Trikken trenger flere vogner

10. mai 2007: Med den fantastiske veksten trikken har hatt etter satsingen på Rullende fortau, er grunnlaget lagt for videre utvikling av trikketilbudet. Økt frekvens og kapasitet er både nødvendig og ønskelig på flere strekninger. Til dette trengs flere vogner. Nye vogner vil imidlertid først kunne være på plass om tidligst tre – fire år.

Løsningen i mellomtiden må derfor bli å anskaffe overskuddsmateriell fra andre byer. Når Rheinbahn i Düsseldorf nå skal avhende sine Düwag-vogner, er dette derfor en mulighet vi ikke har råd til å la gå fra oss.

Oslofolk har imponerende raskt respondert på det forbedrede trikketilbudet som kom med satsingen på Rullende fortau. I 2006 hadde trikken en vekst i antall passasjerer på hele 12,3 % og fra 2004 har økningen i antall trikkepassasjerer vært formidable 27 %. Dette gjør trikken til den driftsarten som har hatt suverent størst vekst i passasjertallet de siste årene. I seg selv ingen overraskelse – at trikken er populær er noe alle vet – og sånn sett er trafikkveksten her hjemme helt i tråd med all internasjonal erfaring der passasjerutviklingen på nye og utbygde systemer nesten alltid er større enn prognosene. Publikum vil ha trikk, og når tilbudet bedres, strømmer passasjerene på.

Rullende fortau – for noen

Hovedkjernen i konseptet Rullende fortau var at 10 minutters grunnrute skulle gi økt frekvens med avgang hver 5. minutt eller oftere på fellesstrekningene. En satsing som altså har vært en så stor suksess at den naturlige fortsettelsen må være å utvide tilbudet til de deler av nettet som ikke har Rullende fortau i dag. For selv om flere strekninger fikk

en merkbar forbedring i tilbudet, har vesentlige deler av nettet hatt et bedre tilbud tidligere. Dette gjelder spesielt områder som tidligere ble betjent med to linjer, men som nå kun trafikkeres av én linje. Frogner, Homansbyen, Aker Brygge, Skøyen, Trondheimsveien, Kjelsås og Ljabru er områder som nå må stå for tur for et forbedret tilbud.
Tilbudsutvidelser kan ta form både av nye linjeforbindelser og / eller økt frekvens på eksisterende linjer. Sekretariatet for bytrafikk vil foreslå en enkel, men effektiv endring: linje 13 flyttes fra Grünerløkka til Trondheimsveien samtidig som frekvensen på linje 11 og 12 økes til 8 avganger i timen. Andre linjer beholder dagens frekvens og tilbud, men linje 18 forlenges til Ljabru (slik det nå gjennomføres i ruteendringen 30. april).
Utvidelsen til 7/8 minutters rute å på linje 11/12 vil kreve ytterligere 6 vogner i trafikk. Ved å øke vogninnsatsen fra dagens 60 til 66 vogner vil man altså ha rettet opp de største svakhetene ved dagens ruteopplegg.
Å forlenge linje 13 til Kolsås vil kreve ytterligere 3 vogner i trafikk.
Düsseldorfs GT8S – ikke hvilken som helst trikkDen foreslåtte tilbudsøkning er i utgangspunktet beskjeden, men likevel større enn man kan klare å produsere med dagens vognpark. Det ideelle ville selvsagt vært umiddelbar levering av nye vogner, men når dette ikke er mulig, må alternative løsninger vurderes. En både mulig – og etter vår vurdering, god – løsning vil være å kjøpe Düsseldorfs vogner med typebetegnelsen GT8S når disse nå skal ut av trafikk i hjembyen og legges ut for salg.



















3052 utenfor Grefsen vognhall vinteren 1977


GT8S er nemlig ikke en hvilken som helst sporvogn, den har spilt en helt spesiell rolle i Oslotrikkens historie: Da det på slutten av 70-tallet omsider ble besluttet å anskaffe nye vogner til hovedstaden, var det nettopp GT8S som stod modell for det som etter hvert skulle bli våre egne leddtrikker, vogntypen SL79 fra den anerkjente tyske produsenten Düwag. Mange vil sikkert også huske at en av vognene fra Düsseldorf var på prøve her i byen i flere måneder vinteren 1977 – 78. En prøvekjøring som var så vellykket at det altså ble denne vogntypen man satset på videre. Det er derfor lite tvil om at GT8S er en vogn som passer utmerket til oppgaven. Vognene har også den fordelen at de er tredelte (26 m) og derfor har betydelig større kapasitet enn SL79 (22,5 m).
Selv om vognene det er snakk om er noen få år eldre enn våre egne, er dette langt fra utrangeringsklare vogner. Etter grundig tysk vedlikehold med lovpålagt hovedrevisjon hvert 8. år er vognene i god stand, og de vil etter de nødvendige godkjenningsprosedyrer raskt kunne settes i trafikk her. Slektskapet til våre egne vogner er tydelig, og vi tror ikke publikum på noen som helst måte vil oppfatte dette som en gammel trikk.
Vi er klar over at anskaffelse av et mindre antall brukte vogner vil kunne medføre organisatoriske utfordringer for driftsorganisasjonen knyttet til bl.a. verkstedsfunksjon, lagerhold og kapasitet i vognhallene. Dette er en utfordring vi tror Sporvognsdrift og Verkstedsenheten er i stand til å takle, og med noen tilpasninger mener vi det skal være mulig å få plass til disse trikkene på eksisterende vognhallsområder.

Løp og kjøp!
Med den trikkeboomen Europa nå opplever blir ikke gode vogner stående lenge ubrukt. Her som ellers gjelder at førstemann til mølla får malt. Rheinbahn har for øyeblikket 15 ledige vogner av den aktuelle typen, deriblant vogn 3052 som var prøvevognen her i byen. Man kan med andre ord på kort tid få et tilstrekkelig antall vogner til å øke tilbudet som beskrevet og gi et godt trikketilbud på Kolsåsbanen i påvente av at anleggsarbeidene der skal begynne.





















3052 har vært på Kolsåsbanen før. Som her, i et stevnemøte med en C-vogn på Kolsås våren 1978.


Så derfor, parallelt med at man for alvor setter fart i prosessen med anskaffelse av nye vogner, gjør en avtale med Rheinbahn og sørg for at ledige vognene sendes nordover så fort som mulig slik trikketilbudet kan utvides nå og ikke først om flere år. Start gjerne med ”vår egen” vogn, 3052, la den ta noen nye prøverunder i byen og vise at den fortsatt duger. Vi vil ha mer trikk nå!