Så har nok en europeisk storby valgt å satse på trikken. I dag, søndag 29. februar, får Barcelona en helt ny sporvei. Gratulerer med dagen Barcelona!
Byens første nye trikkelinje har sitt utgangspunkt ved Francesc Macià på den sentrale avenyen Diagonal, går via Cornellà og ender i St. Feliu. På den 15,5 km lange linjen passerer trikken ikke mindre enn seks kommunegrenser. Men kommunegrenser stopper ikke skinnegående kollektivtransport, ikke i Barcelona.
Barcelonerne er ambisiøse. Før den første linjen har fått vise om den er en suksess er byggingen av den neste allerede i gang. I motsatt ende av byen bygges en linje fra Glòries til Sant Adrià. Den skal etter planen åpne så snart som i april. Senere i år vil den bli forlenget til det mer sentralt beliggende Ciutadella. De to nye trikkelinjene får i første omgang ingen forbindelse med hverandre. Utbyggingen prioriteres der behovet er størst. Neste år innvies nok en trikkelinje med forbindelse til det andre systemet, og sammenlagt vil man da ha 33 km med sporvei. Senere ser man for seg en sammenknyting av de to systemene og enda flere utvidelser.
Materiellet som benyttes på de to sporveissystemene er det samme, lekre slanke sporvogner fra den franske leverandøren Alstom. Modellen heter Citadis og er allerede bestilt av en rekke byer; Paris, Lyon, Orlèans, Montpellier, Bordeaux, Rotterdam, Dublin og Melbourne.
I Barcelona la man ned sporveisnettet i 1971. I som så mange andre byer hadde trikken blitt fortrengt av massebilismen, og selv om byens brede avenyer hadde vært ideelle for å legge trikken på egen trasé tenkte man ikke så langt dengang. Men i en storby som nå har nådd 1,5 millioner innbyggere har biltrafikken bare fortsatt å øke, og ville ha kvalt byen om man ikke hadde satset på skinnegående kollektivtransport.
Barcelona har et omfattende system av metrolinjer på tilsammen 92 km. Behovet for bygging av enda flere metrolinjer er tilstede, men anleggene er svært kostnadskrevende. Trikken ble derfor et alternativ, og hele det nye anlegget koster bare en sjettedel av en tilsvarende ny metro under bakken. Hemmeligheten ligger i å ta litt av plassen fra bilene, så slipper man å grave hull. Tilsammen er det investert 445 millioner euro i de to nye sporveisnettene, delfinansiert av både staten, Katalonia, Barcelona kommune og noen av nabokommunene.
Helt uten trikk ble Barcelona aldri. I utkanten av byen fraktet en kort trikkelinje turister til fornøyelsesparken Tibidabo. Tramvia Blau ble drevet av et lite selskap som ikke hadde kjøpt en ny vogn siden 1904. En slik turistattraksjon kunne ikke Barcelona være foruten, og ble således kjøpt av kommunen og er siden blitt drevet av et av busselskapene.
I en undersøkelse mellom kollektivtilbudet i europeiske hovedsteder kom Barcelona øverst på pallen, siden 82 prosent av befolkningen der er fornøyd med tilbudet som gis. En slik plassering behøver ikke nødvendigvis bety at selve tilbudet også er best. Men tilbudet i Barcelona er bra når det gjelder pris og hyppighet. En kjerne til suksess er at kollektivtilbudet i hele regionen styres fra ett sted uten hensyn til
usynlige kommune- eller fylkesgrenser. Kollektivtransporten i Barcelona styres av administrasjonsselskapet ATM, Autoritat del Transport Metropolità. ATM eies med 51 prosent av delstaten Katalonia og 49 prosent av Barcelona kommune samt en rekke tilstøtende koomuner. Med kun 36 ansatte administrerer og koordinerer ATM trafikken, rutenettet, finansieringen, utbyggingen, tilbudet og takstene mellom byens to metroselskaper, statsbanenes lokaltog, private lokaltog, et nytt sporveisselskap og tre store og mer enn 30 mindre busselskaper i regionen. Takstene i 2004 varierer fra EUR 1,10 (NOK 9,00) for en enkeltbillett innen Barcelona kommune til EUR 4,50 (NOK 37) for en 90 kilometers reise ut av byen. Månedskort innen Barcelona koster EUR 38,80 (NOK 318) og 3-månederskort 106,70 (NOK 875). Vi orker ikke tenke på hvilken by som ble verstingen blant europeiske kollektivtransporthovedsteder i den samme undersøkelsen.
På mange måter minner situasjonen i Barcelona om Oslo. Mange av kommunene i Katalonia inngår i det man kan kalle storbyregionen Barcelona. I en storbyregion er reiser mellom arbeid, bolig og fritid uavhengig av kommunegrenser og krever felles planlegging og administrasjon. Mens man i kanskje de aller fleste storbyer har klart å samle kollektivtransporten under ett selskap, så har de forskjellige aktørene i Barcelona fått bestå. Akkurat som i Oslo har det i Barcelona vært stridende interesser mellom forskjellige selskaper mellom nabokommunene. Men det er også en stor forskjell mellom de to byene. I Barcelona har de fått det til å virke.
Lenke til kollektivtransport i Barcelona
Lenke til uoffisiell side om trikken i Barcelona
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar