I
tiltredelseserklæringen til dagens byråd i Oslo skriver AP, SV og
MDG [1]: "Sentrum blir triveligere og mer tilgjengelig uten
biltrafikk. Byrådet vil gjøre sentrum innenfor Ring 1 bilfritt i
løpet av bystyreperioden. Hensyn til forflytningshemmede,
varetransport, kollektivtransport, beboere og transport til viktige
samfunnsfunksjoner skal ivaretas, og byrådet vil invitere
næringsliv, beboere og andre interessenter til dialog om
gjennomføringen. Byrådet vil trekke på kompetanse fra andre byer,
og samle erfaring gjennom prøveprosjekter."
Men hva
betyr “bilfritt sentrum” i praksis?
Hvis
man skal ta begrepet “bilfritt” bokstavelig, kan man se for seg
det ikke er noe annet enn gågater i sentrum. I dag er varelevering
tillatt i gågater frem til kl 11 så selv ikke her er det helt
bilfritt. Så et “bilfritt sentrum” må ha mange unntak for å
kunne fungere, f.eks. for varelevering, søppelbiler og transport av
bevegelseshemmede.
Alle
unntakene gjør et slikt opplegg vanskelig å håndheve, som dagens
gågater også viser; det er ganske mye ulovlig bilkjøring i dem.
Et
fullstendig bilfritt sentrum kan hverken være et mål eller et
middel. Men man må finne et opplegg som reduserer trafikken mest
mulig. I dag er det flere kjøretøyer enn det strengt tatt er plass
til i sentrum. Dette er i seg selv et problem, og bilkøene er i
veien for kollektivtrafikken. Det er politisk umulig å rasere
sentrum for å bygge nye "bymotorveier" som Nylandsveien og
den revne trafikkmaskinen (Bispelokket). Da står man igjen med
tiltak for å få ned trafikkmengden. Her er det to mulig
tilnærminger:
Avgifter (veiprising eller bomavgift), med høyere satser i rushtiden
Avgifter
er det klart enkleste. Alt som trengs er nye bomstasjoner rundt
sentrum, og så kan man regulere prisene til trafikken er på et
akseptabelt nivå. De som av ulike grunner er nødt til å kjøre i
sentrum, vil få en høy regning. En slik rushtidsavgift vil være
omstridt.
Forbud eller restriksjoner
Forbud
og restriksjoner kan gjennomføres slik at det reduserer den
ikke-nødvendige biltrafikken mest mulig, samtidig som det er mulig å
kjøre fra dør til dør for de med et legitimt behov. Dette gjøres
ved å dele sentrum inn i soner slik man har gjort I Göteborg.
Følgende
prinsipper ligger til grunn:
-
Sentrum deles inn i soner. Hovedgrepet er at man må ut igjen på hovedveinettet (Ring 1 og Festningstunnelen) samme vei man kjørte inn, og det er ikke mulig å komme fra én sone til en annen uten å kjøre ut på hovedveinettet.
-
All gateparkering i sentrum fjernes, men det opprettes spesielt oppmerkede plasser der det er lov å parkere i 10 minutter for varelevering. Frigjort plass brukes til sykkelfelt eller utvidet fortau. Sykkelfelt skilles fysisk fra kjørefelt for biler for å stoppe ulovlig parkering.
-
Gater med trikk og buss gjøres bilfrie så langt det er praktisk mulig.
Kollektivgatene
og gågatene bør beskyttes med automatiske bomstasjoner levert av
Fjellinjen for å unngå ulovlig kjøring. Snikkjøring medfører da
en giro i posten.
Man bør
forsøke å få til et forsøk med slik bomstasjonovervåking av
utvalgte steder så fort som mulig
for å få erfaring med det praktiske. Rushtidsbommen i Oslogate kan
være en mulighet.
Vi
presenterer et konkret forslag for å vise at det er mulig. Men det
viktigste er ideene, og ikke nødvendigvis de konkrete gatene vi
har valgt å stenge. Det er flere hensyn som må tas her, som
varelevering og tilgang til garasjekjellere, men dette må utredes
nærmere.
Sone
NV
Innkjøring
i sonen er bare mulig via Karl Johans gate fra Frederiks gate, og det
er bare mulig å kjøre ut igjen via Kristian IVs gate til Frederiks
gate. Kjøring til Akersgatens nedre del er mulig via Grensen. For å
unngå for stor konflikt med kollektivtrafikken er biltrafikk kun
tillatt østover, og det er påbudt å svinge til høyre Akersgaten.
Antall biler i dette området reduseres ved at man bare kjører i
ring, og kommer tilbake til krysset Rosenkrantz' gate X Karl Johans
gate.
Sone
SV
Inn- og
utkjøring i sonen er bare mulig via Kronprinsesse Märthas plass fra
Haakon VIIs gate. Rådhusgaten stenges mellom Rådhusplassen og
Akersgaten.
Sone
SØ
Ut-
og innkjøring i sonen er kun mulig via tunnelmunningene på
Vippetangen fra Festningstunnelen. Det er mulig å kjøre
Skippergaten helt til Europarådets plass, men så ledes man til
venstre og tilbake Dronningens gate. Det samme gjelder Kirkegaten der
man kan kjøre til Stortorvet der man ledes rundt sydsiden av torvet
og tilbake Kongens gate. Merk at Øvre og Nedre Vollgate tilhører
denne sonen.
Sone
NØ
Ut- og
innkjøring i sonen er mulig via Hospitalsgaten fra Hammersborggaten,
og via Møllergaten (i bro over Hammersborggaten). Det er også mulig
å kjøre ut via Calmeyers gate, men da må man krysse
Hammersborggaten. Biltrafikken må kjøre Vaterlandstunnelen, da
Hammersborggaten på denne strekningen (Møllergaten –
Stenersgaten) forbeholdes kollektivtrafikk.
Innkjøringen
til parkeringskjelleren til Royal Christiana hotell flyttes fra
nordenden av Skippergaten til vestenden av Stenersgaten.
Bjørvika
Dronning
Eufemias gate, Oslos nye paradegate, er en flaskehals i rushtiden.
(Ruter endret kjøretiden på busslinje 70 i desember 2015 på grunn
av dette, og avkortet linje 71E til Ryen.) Dette forslaget vil løse
trafikkproblemene i Bjørvika ved at vestgående trafikk i Dronning
Eufemias gate ledes tilbake Operagaten (og omvendt). Man blir altså
kvitt all gjennomgangstrafikk.
Annet
Drosjer
Man
må også vurdere om drosjer skal fjernes fra kollektivtraseene, i
hvert fall i sentrum. Enkelte steder er de i veien for
kollektivtrafikken, og potensialet for forgjengerpåkjørsler er
stort når de legger seg i motgående kjørefelt for å passere
busser og trikker på stoppesteder.
Referanser
[1]
http://www.sv.no/oslo/wp-content/uploads/sites/2/2015/10/Byraadserklaering-web.pdf
