Bybanen i Bergen: Skynder seg langsomt

22. juni 2005: Til tross for sendrektighet i Statens vegvesen, motstand fra bussoperatøren Gaia, ukunne og fordommer blant bergenserne og forsøk på å velte prosjektet fra bilistpartiet Frp: Det går mot byggestart for bybanen i Bergen.

Bybanen i Bergen skal finansieres gjennom Bergensprogrammet. Bergensprogrammet er et spleiselag mellom Bergen kommune og Staten for å finansiere Bybanen og Ringvei Vest og enkelte andre mindre prosjekter. Bergens andel, som utgjør to tredjedeler, skal betales gjennom bompenger. Resten skal bevilges over statsbudsjettet. Siden Ringvei Vest er det største prosjektet kan man faktisk si at Staten betaler Bybanen mens bilistene betaler Ringvei Vest.

Proposisjonen utsatt

I forslaget til Statsbudsjett  for 2005 (St.prp. nr 1) ble det satt av 80 millioner kroner til Bergensprogrammet. En tredjedel av summen var direkte statsbevilgninger og resten skulle taes fra lokale bompengeinntekter. I samme proposisjon bebudet Samferdselsdepartementet at de i løpet av våren skulle komme tilbake med en egen proposisjon om saken og at denne ville bli ferdigbehandlet før Stortingets sommerferie.  Her skal de nye rammene for bompengeinnkrevningen og endelig plan for finansieringen presenteres.  På grunn av sendrektighet hos veimyndighetene har Samferdselsdepartementet meddelt at saken først vil bli fremmet etter sommeren. Dermed vil den heller ikke bli behandlet før det nye Stortinget kommer sammen  etter valget. Statsråd Skogsholm sier til Bergens Tidende at hun ikke forstår at dette skal innebære noe løftebrudd. I et valgår varer vårsesjonen til det nye Stortinget kommer sammen i oktober.
Andre vil vel si at dette er en tynn forklaring. Den nye proposisjonen vil ifølge signaler fra Samferdselsdepartementet sendes Stortinget over sommerferien  og kan følgelig først behandles etter valget av det nye Stortinget. Det deprimerende er at bybanen nå antagelig enda en gang blir gjort til valgkampsak av Fremskrittspartiet. Sist var det kommunevalget, nå er det Stortingsvalget.
Bybanekontoret har først nå på forsommeren fått beskjed at om at de kan begynne å bruke av sin del – totalt 43 millioner kroner – av de 80 millionene som er bevilget. Vegkontoret har derimot - ifølge lokalpressen - langt på vei brukt sin del av disse midlene.

Frp-monopolist

Fremskrittspartiet selv kjører frem Gaias ”metrobuss” som et alternativ til bybanen. Dette prosjektet forutsetter trolleybusser på egen trasé. Gaia hevder at metrobuss blir rimeligere enn bybane og forutsetter tydeligvis at dette skal finansieres gjennom Bergensprogrammet - i stedet for bybanen. Samtidig er Fremskrittspartiet motstander av bompenger. Hvordan de skal få dette til å henge i hop er ikke lett å forstå. Noe av forklaringen ligger nok i styrelederen i Gaia er en Fremskrittspartipolitiker. Denne representanten fra antimonopolpartiet Fremskrittspartiet er nå Gaias fremste forkjemper for at selskapet skal beholde sitt monopol i Bergen. I følge pressen har han tidligere uttalt at også andre må få lov å kjøre på metrobussens traseer. Det virker derfor ikke som det er kollektivbrukernes interesser han primært er opptatt av.

Motbør fra fagmiljø

Gaia har tatt kontakt med Samferdselsdepartementet for å promotere sitt metrobusskonsept. Imidlertid får Gaia motbør fra andre kollektivtrafikk-kunnige. Samferdselsrådgiver og tidligere Norgesbuss-direktør Knut Per Grini beskriver i Bergens Tidende metrobusskonseptet slik: -Et nytt kollektivtrafikksystem for Bergen må være attraktivt, ikke noe som kun skal gi et nødtørftig tilbud for en minkende skare brukere. Et annet aspekt er, at dersom Metrobuss skulle realiseres, ville nok systemet bli satt ut på anbud. Da ville oppdragsgiver, som er Bergen kommune, måtte sette kapasitetsmål ut fra sine visjoner om betjeningskvalitet. Deretter ville Gaia måtte vurdere prisingsrisikoen blant annet ut fra de kriterier som Bergen kommune ifølge sin eierskapsmelding setter som krav til bedrifter som den har vesentlige eierinteresser i. Jeg antar at dette ville gitt et helt annet Metrobuss-resultat enn det som til nå er presentert, avslutter Grini.

Flytog til Flesland?

Også andre enn Gaia er ute etter bybanepengene. NSB har lokalt lansert planer om et flytog som en forlengelse av Vossebanen. Strekningen er tenkt å gå gjennom Fyllingsdalen og over Kokstad frem til Flesland. Den vil med andre ord ikke komme i konflikt med bybanen som har en helt annen linjeføring, men NSB legger ikke skjul på at de mener dette prosjektet bør bygges istedenfor bybanen. Problemet for initiativtakerne er at prosjektet henger i løse luften. De har ikke samarbeidet med kommunen og dette flytoget inngår verken i Jernbaneverkets planer  eller er nevnt i nasjonal transportplan.

Asfalterte holdninger i Vegdirektoratet - ukunne og fordommer i befolkningen

Det er velkjent at både Vegdirektoratet og lokale vegmyndigheter energisk har bekjempet og bekjemper bybanen. Hvorvidt vegmyndighetene bevisst har trenert saken for å oppnå omkamp eller ikke, skal ikke vi spekulere over her, men sikkert er det at de har gitt Fremskrittspartiet velkommen ammunisjon i valgkampen. Motstanden mot bybanen blant folk flest har vært voksende i Bergen. Årsaken er nok mye den voldsomme skrekkpropagandaen som bybanen er blitt utsatt for. De fleste i Bergen aner knapt hva en bybane er og langt mindre om hvordan den er tenkt driftet og finansiert. Mange eldre tror anleggsomkostningene skal hentes fra Bergens slunkne bykasse, og frykter derfor det verste. Likeledes er det en allmenn oppfatning at bybanen vil bli et bunnløst sluk av et underskuddsforetak som også vil kreve store utlegg av kommunen. At eksempelvis Gråkallbanen i Trondheim med et langt lavere passasjertall går i økonomisk balanser er ukjent for de fleste. Mye av motstanden skyldes også at tilhengersiden ikke har vært flink nok med å få frem budskapet sitt. Bybanekontoret har uheldigvis heller ikke en profesjonell informasjonsmedarbeider i staben.

Arbeidet går videre

Bybanekontoret fortsetter arbeidet med reguleringsplanen for bybanetraseen mellom Nesttun og Rådal. Prekvaliferiseringen  til anbudsinnbydelse for nytt vognmateriell er også i god gjenge. Likeledes arbeides det med å tilsette folk i åtte utlyste stillinger. Selv om dette er engasjementsstillinger, bærer det bud om optimisme og fremtidstro ved det kommunale bybanekontoret. Det er å håpe at det forsterkede kontoret, i tillegg til å løse gjenstående prosjektering og gjennomføring, makter å markedsføre prosjektet positivt overfor en sterk og tildels usaklig og fordomsfull motstand.