|
Her innrømmes det at Sporveien bruker 1,1 millioner kroner i måneden på upopulære erstatningsbusser, mens sporvognsdivisjonen kun sparer 250 000 kroner i måneden på å ikke kjøre trikk på den samme strekningen. Den økonomisk skakkjørte Sporveien påfører med andre ord seg selv et tap på 850.000 kroner i måneden. I tillegg til dette kommer selvfølgelig trafikkbortfallet, som gir sterkt reduserte billettinntekter. En nødvendig utbedring av skinnegangen mellom Disen og Glads vei vil kun koste omlag 1,2 millioner kroner, i tillegg til asfalteringsutgifter man uansett pådrar seg. Det er verdt å merke seg at penger til utbedringen fantes på sporvognsdivisjonens 2002-budsjett, men ble stoppet av Sporveiens administrerende direktør. Med "bussnotatet" og styresaker som dokumentasjon virker det ikke ulogisk at nedleggelsen må ha skjedd av rent ideologiske årsaker.
Det er på bakgrunn av ovenstående man må lese Sporveisbussenes notat om kostnadene ved bussifisering av hele sporvognsnettet, forfattet i fjor høst, og publisert av Sekretariatet for bytrafikk den 10. mai. Det er videre grunn til å tvile på om Sporveien har lært noe som helst av egne erfaringer. Det er ikke lenge siden man i fullt alvor foreslo å legge ned trikkelinjene over Homansby, Briskeby og i Trondheimsveien, og vi for vår del blir ikke forbauset om forslaget får ny aktualitet neste gang økonomien skranter.
Til mediene avfeier sporveisdirektør Bjørgan påstandene fra Sekretariatet for bytrafikk med å si at man ikke først investerer store beløp i Oslo-trikken for så å legge den ned. Tja, mon det? På Kjelsås rakk Sporveien å investere minst 18 millioner kroner i en fullstendig fornyelse av den nå nedlagte linjen over Grefsenplatået.
Hans-Petter LyshaugSekretariatet for bytrafikk
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar